SVAR PÅ VAKSINER

KOPIERT TILBAKE TIL WORD: 

<starten av pandemien>

Covid-19 har skapt et behov for en vaksine ulikt noe vi har sett tidligere. Det er ikke alvorlighetsgraden av sykdommen som har skapt dette behovet, men våre reaksjoner på sykdommen. Det er disse og ikke selve sykdommen som skaper store problemer for verdensøkonomien. Det begynte med påstander om at man for behandlingen av denne sykdommen trengte et visst antall respiratorer, og alle produksjonslinjer, inklusive mange av de som hadde tilgang til 3D-printere, ble engasjert for å få produsert det nødvendige antall respiratorer. Men selv med superrask omstilling ville dette ta tid, og verden var mer enn villig til å være med på en dugnad for å forsinke utbruddet slik at helsevesenet fikk etablert den nødvendige infrastrukturen til å ta imot de store hordene av pasienter. Dugnadene som ble satt i gang i de forskjellige land hadde stor effekt på utbredelsen av sykdommen, men de hadde også stor effekt på verdensøkonomien. Naturlig nok var næringslivet utålmodig etter å få hjulene i gang igjen og få permitterte i arbeid. 

Timingen var litt forskjellig i de forskjellige landene. De som fikk pandemien først og som ikke fikk bremset den i tide opplevde overbelastning av helsevesenet, mens de som satte inn tiltak tidlig i forhold til sykdomsutbruddet fikk stor overkapasitet i helsevesenet. Dette ble forsterket av at avtalte behandlinger for bl.a. kreftbehandling ble utsatt. Respiratorer ble i stor grad stående ubrukt, og erfaringene tilsa etterhvert at effekten ved bruk av disse for covid-19 er svært usikker. Mange mener at man i det lengste bør unngå bruken av dem, og i de svært få tilfellene det anses nødvendig, bruke dem svært skånsomt. Ellers er det fare for å skade pasienten mer enn behandlingen gavner. I de aller fleste tilfellene der det trengs behandling av sykdommen greier pasientene seg med kun å få tilført oksygen. 

Det er nå klart at det ikke er noe større behov for å forsinke eller dempe utbruddet for å gi helsevesenet nødvendig kapasitet. I de landene som reagerte tidlig, dvs. nesten alle med unntak av land som Italia, Spania og England, gikk smittetallene ned mer enn forventet, og spørsmålet var nå hva man skulle gjøre videre. En mulighet var å ta bort alle tiltak, slik at smitten kunne øke til et passende nivå, slik at helsevesenet ikke ble overbelastet i den sykdomsbølgen som ville komme. En måtte da være forberedt på å innføre nye tiltak for å dempe den nye toppen i smittebølgen slik at helsevesenet igjen kunne greie brasene. Med ny kunnskap ville de nødvendige tiltak og varighet av disse være mye mindre. En kunne se for seg at hvis dette ble synkronisert på verdensbasis, kunne det åpnes som normalt for internasjonale reiser etc., men i perioder med noen begrensninger. I tillegg ville lokale tiltak kunne tilpasses helsevesenet i de enkelte land. Beregninger viste at sykdommen på denne måten ville dø ut i løpet av ett års tid. 

<Sør-Korea, SARS, MERS>

Men folk ville ikke la seg styre i en slik jo-jo-virksomhet. Frykt for sykdommen hadde fått folk til å avstå fra lange flyreiser etc. og det var ikke lett å få hjulene i gang igjen. Noen land forsøkte en annen strategi. Det var først og fremst Kina og Sør-Korea. De hadde innført kraftige tiltak svært tidlig, og de hadde erfaring fra SARS og MERS, som hadde blitt bekjempet gjennom smittesporing. Disse sykdommene ble heldigvis stoppet, da de har en svært høy dødelighet. For SARS er den ca. 10% for folk mellom 24 og 64 år, og MERS har en dødelighet på 34%. 

HVOR? FØLGER!! Denne strategien får store følger, spesielt for turistnæringen, men alle som lever av persontransport er sterkt berørt. Det er svært vanskelig å forsvare reaksjonene på pandemien økonomisk. Hvis noe tilsvarende hadde blitt brukt for å berge leveår ved ulykker i trafikken eller ved kreftbehandling, hadde vi kunnet oppnådd mange ganger så mange reddede leveår. 

<undertrykk>

Mange land har nå valgt å følge Sør-Koreas strategi, ved å holde antallet smittede lavt til vi har en vaksine. I sammenligning med en jo-jo-strategi er det kanskje denne som gir de laveste følgene for verdensøkonomien. I hvert fall er det den eneste som folk vil være med på. Det betyr også at svært få blir immune, og vi blir helt avhengige av at vaksineprosjektet lykkes. Hvis ikke kan verdensøkonomien få en ny knekk den dagen det blir klart. OVERG? Pr. i dag (19. juni) kan det dreie seg om rundt 1% av verdens befolkning som er immune. Innen vaksinen blir tilgjengelig kan det kanskje bli 5%, men ikke en stor andel av verdens befolkning, hvis da ikke folk går litt lei av restriksjoner, samtidig som vinteren fører med seg mer smitte. 

<"utopia-ide">

Hadde vi visst i dag at en vaksine ikke er mulig, ville vi måtte finne en bedre løsning enn å skyve problemet foran oss og la verdensøkonomien stupe. Det alternativet som gir den minste virkning på verdensøkonomien er å gjøre minst mulig for å hindre utbruddet, men beskytte de som er utsatt. I og med at sykdommen i det alt vesentlige er dødelig for de i risikogruppen, dvs. de over 70 år og de med underliggende sykdommer, kunne vi satt alt inn på å beskytte disse. Alle pensjonister måtte sørge for at de ikke ble smittet mens utbruddet varte, og de med underliggende sykdommer, fedme etc. måtte få permisjon slik at de kunne beskytte seg selv. 

AVSN?
Ser vi på fordelingen av døde i Norge, er det bare 4% som er under 60 år, så hvis vi inkluderte 60-åringene blant de som skulle permitteres mens utbruddet varte, ville vi ende opp med langt under 4% dødsfall i forhold til det vi ser. Jeg vil anta at det blant de 4% er flere med underliggende tilstander. Det ser ut til at de fleste over 70 har greid å beskytte seg gjennom den pandemien vi har hatt, bortsett fra de som bor på institusjoner. Mer enn halvparten av de døde tilhører denne gruppen. Den nevnte strategien ville ikke fungere hvis vi ikke greide å innføre et system som hindret smitte å komme inn i sykehjem og aldershjem. Er det dette problemet som gjør at vi er villige til å ofre verdensøkonomien for å unngå disse dødsfallene?

<

Dødelighet for de som blir syke kan være så høy som 0,7% fordelt over hele befolkningen. Dette tallet fremkom ved å benytte dødeligheten på M/S Diamond Princess på den franske befolkningen. Ved helt jevn smitte ville vi etter at 70% av befolkningen var smittet ha ca. 25 000 døde i Norge. Hvis tallet hadde blitt så høyt, og hvis hver enkelt død representerte 9,2 tapte leveår, ville vi endt opp med 230 000 leveår, som potensielt kunne reddes, f.eks. ved en kombinasjon av smittereduserende tiltak og en god vaksine. Hvis vaksinen er 100% effektiv og tas av så mange at pandemien stopper (kanskje mer enn 70% av befolkningen), kunne vi rent økonomisk forsvare å sette inn tiltak verdt 575 000 * 230 000 = 132,250 milliarder. Kr. 575 000 tilsvarer 30 millioner 2012-kroner, som verdien av et helt liv, det som er vanlig å regne for kreftbehandling og for trafikksikring. 

AVSN?
Jeg ser at helsedirektoratet er villig til å regne 1,5 millioner som en rimelig pris for et spart menneskeår. Men 25 000 døde er helt utenkelig. Det er basert på antagelsen at smitte skal spres likt, uavhengig av dødelighet for gruppene. Det er jo ganske lite formålstjenlig. Hvis vi greide vi å beskytte de utsatte slik at vi endte opp med bare 4% av dødsfallene, ville det blitt bare 1000. Og det tallet ville vært et absolutt maksimimumstall. Da pandemien i det vesentlige spres gjennom supersmittere, ville den stoppe lenge før vi nådde 70%, kanskje på 30%. Og isolering av yngre folk i risikosonen ville også bidra til å redusere dette tallet. Men hvis tallet som potensielt kan reddes med en vaksinebasert strategi er 1000, og vi i det tilfellet regner at hver liv spart tilsvarer 20 år, blir det kr. 575 000 * 20 000 = kr. 11,5 milliarder som kan forsvares brukt for å vente på vaksinen, inklusive vaksinekostnadene. 

2,5% inn her?
NYTT: Hvis vi antar at smitte blir jevnt fordelt over befolkningen, slik dødelighetstallet 0,7% er beregnet, finner vi at bare 2,5% av dødsfallene ville finnes blant de under 60. (Jeg ville tro at de fleste av disse ville tilhøre risikogruppene diabetes......)

OM UTOPIA
Jeg husker at vi på skolen fikk i stiloppgave å skrive om landet "Utopia". Som navnet sier er det helt utopisk. Det vil nok aldri kunne finnes, pga. menneskets natur. Men i et slikt Utopia ville pandemien blitt taklet uten frykt og med kun et mål for øye: å redusere konsekvensene for samfunnet. Konsekvensene for samfunnet er både de økonomiske og sykdom/død, og i et ideelt samfunn kunne man tenke seg virkemidler utenom det vanlige. I dette samfunnet ville det være muligheter for å styre ressurser mot å beskytte sårbare, samtidig som ikke sårbare er helt uberørt av det hele. Dessverre er et slikt samfunn ikke forenlig med et moderne demokrati. 

I et slikt samfunn ville folk ikke handle ut fra frykt, men utfra fornuft. Frykt er en naturlig reaksjon som har vært en god overlevelsesstrategi for våre forfedre, og den er fortsatt nyttig, men kanskje ikke når den overdrives. Og når det er noen markedskrefter som spiller på frykt for å tjene penger, kan det føre til store unødige kostnader for samfunnet. En del av demokratiet er den fri presse, og den må vi ikke ofre, selv om den i dette tilfellet har vært med på å spre frykt som kan ha hindret den mest fornuftige takling av pandemien. 

I et primitivt samfunn uten massemedia ville en kunne unngått mange av de konsekvensene vi ser for verdensøkonomien i dag. Men det samfunnet hadde nok ikke klart å beskytte de utsatte gruppene mot smitte. Kanskje vi skulle hatt et slags "sivilforsvar" mot slike pandemier, en gruppe mennesker som hadde klare planer for på kort varsel å kunne omstille samfunnet slik at fullstendig beskyttelse av utsatte grupper ble mulig. Det kunne da ha vært øvelser, på samme måte som sivilforsvaret har hatt slike, og man måtte hele tiden sørge for at tilstrekkelig med smittevernutstyr etc. var tilgjengelig. Hvis samfunnet visste at en slik strategi ble satt inn, ville det være mye lettere å akseptere at tiltak ikke måtte berøre alle virksomheter i samfunnet, slik det fungerer i dag. Jeg har et håp om at folk ville stole på en slik organisasjon, slik at det ikke ville være mulig for media å skape frykt, som førte f.eks. til at foreldre holdt barn hjemme fra skole og barnehage. I områder som er utsatt for jordskjelv, f.eks. Tokyo, er det jevnlig øvelser, slik at alle vet hva de skal gjøre, og slikt er med på å dempe panikkstemning blant folk. Vi har i løpet av de siste to hundre år klart å mestre mange av de farligste sykdommene, men denne pandemien har vist oss at vi ikke er ved veis ende. Multiresistente bakterier kan bli en større og større trussel. På nyhetene i dag (24. juni-2020) ble det sagt at i 2050 kan det være flere som dør av bakterieinfeksjoner enn av kreft. FLETT INN Siden Armauer Hansen oppdaget leprabakterien i 1873 har det vært en rivende utvikling. 

<Influensa>
Uten vaksine ville den årlige influensaen i gjennomsnitt tatt livet av 1200 mennesker i Norge, dvs. 0,06% av befolkningen. Det er stort sett de samme gruppene som er i faresonen, så hvis vi benytter den samme beregningsmåten, og regner med 9,2 år spart for hver, ville samme beregning gitt 575 000 * 9,2 * 1200 = 6,35 mrd. Vi kunne altså ha brukt 6,35 mrd. på å forsinke influensaen til en vaksine var klar. Men i Norge er vi jo så heldig at vi har vaksinen klar når influensasesongen starter, så vi kan spare de pengene. Den er ikke 100% effektiv, men ca. 60%. Dvs. at 720 liv kan reddes med vaksinen. Mange av de resterende kunne reddes hvis vi innfører restriksjoner for besøk på institusjoner og kontakt med barnebarn etc. Noe slikt har heldigvis ikke blitt foreslått enda. Men de 720 som kan reddes vha. vaksine medfører ingen andre tiltak enn at den enkelte går for å få satt vaksinen. Men det er bare 38% av de i risikogruppen som gjør dette! SLETT NEDENFOR!!

Det har vært hevdet at sesonginfluensaen er like dødelig som covid-19. Andre svarer så med at det er veldig stor forskjell. Begge kan ha rett. Det kommer an på hvordan man regner. Covid-19 tar helt klart livet av mange fler, men uten immunitet ville nok influensaen ta livet av minst like mange. Det blir ofte regnet at 10% blir smittet av influensa hvert år. Dvs. at dødeligheten er 10 ganger 0,06%, eller 0,6%. Immunitet kan sikkert også dempe virkningen av influensaen for de som blir syke, slik at dødeligheten egentlig er høyere. Det ser vi når en influensavariant som er nokså forskjellig fra de foregående dukker opp, slik som med spanskesyken. 

((( SE OVENFOR Årlig dør det ca. 1000 personer av influensa i Norge. Det tilbys vaksine, som er helt ufarlig og gir ca. 60% beskyttelse. Men det er ikke så mange som ser dette som en slik risiko at de vil ta vaksinen. Selv for de i risikosonen var det bare 38% som tok vaksinen i fjor. )))

<hvor? IKKE FOR EGEN RISIKO>

Det er naturlig nok mye større interesse for denne vaksinen. De fleste ser ikke på det å ta vaksinen som å redusere risikoen for egen sykdom, men for å hjelpe til med å redde verdensøkonomien og spare liv blant de i risikogruppen. 

BRUK DETTE?: Det er helt klart at den endrede oppførselen vi har sett hos folk er for å beskytte de eldre og andre utsatte. Men de eldre hadde vært mye mer tjent med en kortvarig pandemi med full isolasjon enn en seigpining med en lang periode hvor det er en viss risiko som skaper stor usikkerhet. 

x - x(.38*.6) = 900.  900/62

OVERG?

HUSK OM at ikke lurt å unngå influensa: En unngått influensa kan gi større sjanse til å bli syk senere, og til slutt, når immunforsvaret svekkes i høy alder, er det den samlede immunitet man har opparbeidet gjennom sykdom og vaksiner som er det beste forsvar. 

<Institusjon (?)>

NYTT Sammenholder vi antall døde i hver aldersgruppe med dødeligheten i gruppene, finner vi at det er relativt få døde blant 70-åringene, mens det blant 80-åringene er veldig mange. Det må tilskrives at mange 80-åringer er på institusjon. Å beskytte institusjonene ser ut til å være det aller vanskeligste problemet, og det burde et Utopia finne en løsning på, slik at verden slipper å gjennomleve noe tilsvarende i fremtiden. 

uttesting og bruk av vaksine for COVID-19

Vaksine

	Effektivitet	Bivirkninger
Frisk 50-åring	"A"	"B"
80-åring	"C"	"D"

Vi kan tenke oss en vaksine testet av to grupper for effektivitet og bivirkninger, som angitt i tabellen over. "B", test for bivirkninger for friske 50-åringer, er kanskje den letteste å gjennomføre. Sjeldne bivirkninger som ME kan imidlertid være et problem, både fordi de kan være svært sjeldne og fordi de utvikles gradvis over svært lang tid. Erfaringene fra svineinfluensavaksinen tilsier at disse må tas svært seriøst, da konsekvensene for de som evt. rammes av slike bivirkninger er enorme. MER?

FRA ARK: "A" er vanskelig eller umulig å finne, da denne gruppen normalt ikke blir alvorlig syke, et flertall vil has problem med å vite at de har vært syke. Men det som er viktig for at vaksinen skal kunne eliminere sykdommen er at viruset ikke skal kunne bruke friske femtiåringer som medier for spredning. 

AVSN? For at sykdommen skal kunne dø ut, må mange nok av befolkningen være uegnet dsom medium for spredning, dvs. et stort nok antall må ha blitt smittet og blitt immune eller mange nok har blitt vaksinert med en effektiv nok vaksine. 

AVSN? Uansett om man greide å lage en 100% effektiv vaksine, måtte mer enn 70% av de som ikke har noe å frykte ved å bli smittet være villige til å la seg vaksinere. I valget mellom vaksine og smitte ville de som har erfaring fra flere hundre millioner tilfeller helt fra starten av 2020 som har gjennomgått (blitt?) smitte(t) og erfaring fra kanskje noen tusen siden 2021-2022. Det er vel omtrent utenkelig at vaksine vil bidra i noen stor grad til at sykdommen dør ut, slik tilfellet er med meslinger. Men dette er en helt annen type sykdom, som har høy dødelighet for barn. Og det tok flere tiår å utvikle denne/((meslinger- vaksinen)). COVID-19 er kommet for å bli, men det blir ikke noe behov for noen vaksine på sikt. Sannsynligvis vil vi bare måtte endre i lærebøkene fra 4 til 5 koronavirus som årsak til forkjølelse. Og dette viruset er sannsynligvis ikke det farligste av dem. Kanskje noen av de andre er farlige også for unge voksne INDIANERE!!!!!. 

ARK 2: En vaksine mot dette viruset vil ha sin misjon i de nærmeste tiårene. Hvis viruset får spre seg mer eller mindre uhindret, vil det bygges immunitet på samme måte som for de andre 4 koronavirusene, og som for de flere hundre andre forkjølelsesvirusene. Den immunitet som bygges fra barnsben av og som vedlikeholdes gjennom livet, er det som skal gi oss et godt liv som eldre. Det viktigste må være at færrest mulig dør av komplikasjoner etter forkjølelse før de dør av andre grunner. I dag er det 9% som dør av slike komplikasjoner og 2% etter influensa. Hvis vi lar være å beskytte oss unødvendig mot forkjølelse mens vi er unge, vil ikke dette endre seg. 

BAKSIDEN: Vitsen med en vaksine må være at den i de aller nærmeste tiårene kan senke dødeligheten for COVID-19 for de utsatte, dvs. stort sett de eldre. 

AVSN? (NOE I OVERGANGEN?) For de eldste, som allikevel har bare noen få år igjen å leve, er ikke en liten risiko for alvorlig langtidsvirkning så viktig. De har mest å vinne på en redusert risiko for alvorlige komplikasjoner med COVID-19, så det burde det ikke være så vanskelig å finne frivillige til å ta vaksinen, spesielt blant de som lever under en konstant risiko for å bli smittet av SARS-Cov2. Man får da testet for bivirkninger som kan være spesifikke for deres aldersgruppen, og stilt overfor risikoen ved smitte vil nok disse lettere akseptere litt bivirkninger. For å få testet virkninger er det imidlertid nødvendig at de vaksinerte utsettes for smitte. Hvis det generelt er lite smitte i befolkningen, eller testkandidatene beskytter seg, slik at de ikke risikerer smitte, får man aldri svar på om vaksinen virker. 

UNDER VAKSINE: 

En spesiell type bivirkninger er de som oppstår når man evt. blir smittet med COVID-19. Konsekvensen er at man blir hardere rammet, og at derved dødeligheten øker. Slike bivirkninger ble observert for vaksiner beregnet for SARS (sjekk). De vil ikke komme til syne før testkandidaten blir smittet, og da ......

SSr: <KONKLUSJON>

Vaksinen har altså bare betydning for de i risikogruppen, og bare de nærmeste tiårene. Det har derfor ingen interesse hvordan vaksinen virker for andre enn risikogruppen. AVSN Uttesting for risikogruppen må omfatte virkning og bivirkninger. 

Hva kan vi lære av pandemien?

Pandemien har vist oss at demokratiske strukturer, som i alle andre henseender (tilfeller?) er det beste alternativet vi kjenner til, har noen svakheter stilt overfor en slik usynlig fiende som et virus (er)?. Demokratiet er basert på folks forståelse av politikk, som gir oss de politikerne som (??) flertallet ønsker. Men for at vi skal kunne stole på at de virkelig gjør den jobben de har forestilt oss at de skal gjøre, er vi avhengige av en fri presse, som kan gi oss tilbakemeldinger. Vi må da ta på kjøpet at en del av pressen lever av sensasjonsstoff. I denne pandemien har vi sett at journalister har fått for stor makt, ved bevisst eller ubevisst å gi oss informasjon som er egnet til å ta ukloke valg i håndteringen av pandemien. Hva skal vi gjøre med dette?  HUSK teknokrati var populært i mellomkrigstiden, men har etter andre verdenskrig tapt sin betydning. Hvis alle avgjørelser skal tas av politikere, må ekspertenes syn på sakene, som bør være det best underbygde, konkurrere med journalistenes fremstilling og folks tolkning av den informasjonen de blir gitt. 

OVERG: Vi må ikke fristes til å innføre noen form for sensur, selv om stater uten en fri presse har vist at de kan takle pandemien bedre enn de vestlige demokratiske statene. Russland? 

Hva skjedde med Indianerne?

Da europeerne kom til Amerika, ble noen av indianerstammene nesten utryddet, ikke ved bruk av våpen, men med smitte. I de verste tilfallene overlevde bare 10% av stammens medlemmer de sykdommene som kom med europeerne. De hadde gjennom landbruket i minst 12 000 år blitt tilført virus fra gårdsdyr. Den mest fornuftige forklaringen er at ett eller flere av forkjølelsesvirusene er svært dødelig for den som blir smittet av dette i voksen alder. Heldigvis er det så smittsomt at det smitter så godt som alle barn som ikke er blitt smittet før. Og heldigvis kommer det igjen så ofte at alle barn rekker å bli smittet før de blir voksne. Gjennom mutasjoner kan det kanskje få innpass hos voksne også, men gjennom den immuniteten vi har fra forrige versjon er vi godt beskyttet mot alvorlige virkninger av viruset. Men de aller eldste av oss har allikevel problemer med flere av forkjølelsesvirusene.

Hvordan blir livet etter COVID-19-pandemien?

FLETT INN HER?:

@#: Koronavirus har vært mest kjent som årsak til forkjølelse. Fire typer () står for kanskje så mye som en tredjedel av forkjølelser, selv om det kan være flere hundre andre virus som gir forkjølelse. Disse virusene er altså svært aggressive (smitter lett og fører ofte til videre smitte). Tre varianter er kjent som nykommere i de senere år. Det er SARS og MERS (MER), som hadde antagelig for lav R0 til å utvikles til pandemisk utbredelse. Begge hadde ganske høy dødelighet, og stor innsats ble utvist for å hindre deres utbredelse. SARS-2 (?) har mye høyere R0, og det var i praksis umulig å hindre at den tilhørende sykdommen, COVID-19 ble en pandemi. Den har relativt høy dødelighet for de aller eldste, nærmere 10% for de over 80, men er i svært liten grad dødelig for de yngste. De aller fleste unge som smittes har ingen symptomer eller en lett forkjølelse. 

Et eller flere av de fire forkjølelsesvirusene kan ha høy dødelighet for de aller eldste. Vi vet at i noen indianerstammer døde så mye som 90% av sykdommer bragt til dem av de hvite innvandrerne (ikke bare de eldste)

 FLETT HIT

Corona-viruset som forårsaker COVID-19 (nn) er potensielt dødelig for en del av befolkningen. Dette gjelder først og frems de over 70, enda mer de over 80, og aller mest de over 90, som har dødelighet over 10%. Grunnen til denne høye dødeligheten er at det er en ny sykdom, som ingen er immune for. Ellers er den sannsynligvis ikke særlig spesiell i forhold til de flere hundre forkjølelsesvirusene som vi har i omløp hele tiden. Fire av disse er også coronaviruser, men så mye som 30% av de forkjølelsene som vi har kan være forårsaket av et coronavirus.

Barn går med forkjølelse en stor de av tiden etter at de har begynt i barnehage. Det er da de skal opparbeide immunitet mot alle forkjølelsesvirus av forskjellige slag. Hadde vi ikke gått igjennom dette som unge, hadde nok mange av de 34 forkjølelsesvirusene vært dødelige for en 80-åring. Takket være at vi utsettes for forkjølelsesvirus fra vi er små unngår vi dette. Derved dør bare 9% av lungebetennelse forårsaket av forkjølelse, og 2-3% av influensa. Det er nærkontakt med dyr som har gitt oss så mange virus, spesielt gjennom landbruket. Indianerne hadde ikke disse virusene da europeerne kom til Amerika, og opptil 90% av dem omkom pga. smitte. Mye av dette skyldtes forkjølelse, men også meslinger, som også er dødelig for barn, bidro til den høye dødeligheten.

Det nye coronaviruset vil inngå i denne statistikken, men behøver ikke bidra mer enn de de andre. Inntil de eldste av oss har dødd ut kan det være interessant med en vaksine mot akkurat denne varianten, men om 20 år er det nok ingen som tenker på at vi har en vaksine mot én av de 35 forkjølelsesvirusene. Bidraget fra denne varianten blir antagelig langt mindre enn gjennomsnittet av de 34, da den hos de yngste, og sannsynligvis også hos de som har hatt en variant av den tidligere (den vil forandre seg noe) får ingen symptomer i det hele tatt, eller den opptrer som en svak forkjølelse.

Jeg tror dødeligheten for forkjølelse vil øke hvis trenden med bruk av munnbind får innpass i Norge - hvis disse munnbindene blir mer effektive enn de er i dag. flere vil dø av forkjølelse og influensa, men viktigere: gjennomsnittsalderen til de som dør av disse sesongepidemiene vil reduseres. De som dør av disse sykdommene er de som ikke lider av noen annen dødelig sykdom, som hjerte-lidelser eller kreft. Den beste måten å unngå at disse sykdommene skal bli dødelige når vi blir eldre er å bli utsatt for dem jevnlig, både fordi de endrer seg litt og fordi immuniteten kan avta med årene, og vi trenger en oppfriskning. Hvis en forkjølelsesvariant som en har vært forskånet for i lang tid slår til, kan den fort være dødelig for et eldre menneske.

OVERG? Selv om viruset ikke vil ha noen betydninge for befolkningen om 20år når alle i risikogruppen stort set er døde (bortsett fra unge med underliggende sykdommer), er de eldste av oss opptatt av hvordan de kommende 20 år vil arte seg for dem. Blir det en periode med stadig frykt for at COVID-19 vil blomstre opp, kanskje i litt endrede versjoner? Vi kan jo håpe på at den endrer seg slik at den ikke lenger er dødelig, men det er vel ikke særlig sannsynlig. ((Og det er helt utenkelig at den dør ut av seg selv.)) Den er jo allerede svært skånsom, trolig ikke værre enn de fleste av de andre forkjølelsesvirusene, for den som har fått smitten som barn. Da ville jeg ha mer håp til behandling som kan øke overlevelsesgraden for de som blir syke  eller til en vaksine. De behandlinger som har vært forsøkt har ikke hatt mye effekt. Noen har vel til og med hatt negativ effekt. En vaksine er en mulig bedring av situasjonen. Men hva kan vi forvente. Influensavaksiner har vært i omløp siden 1943??, og de har ikke bedre virkninggrad enn ca. 60%. Hvis en så god vaksine ble tilgjengelig f.eks. om to år, skulle jeg som 74-åring kanskje bli litt mindre bekymret? Ikke så mye. Jeg ville nok ta vaksinen hvis jeg ble tilbudt den. De yngre, som ikke har noe å frykte ved å få COVID-19, ville nok ikke få tilbudet om å bli vaksinert, ihvertall ikke i første omgang. Og jeg tviler på at  særlig mange av disse vil la seg vaksinere, før man evt. hadde minst tre år erfaring med vaksiner på yngre mennesker. De har nok svineinfluensavaksinen friskt i minne, og vil ikke ta sjansen på å bli en ME-pasient resten av livet.

Jeg ville følt meg my tryggere hvis en stor nok del av de yngre hadde blitt smittet av COVID-19, slik at vi fikk flokkimmunitet i befolkningen og ville undertrykke sykdommen såpass at utbrudd bare ville komme med tiårs mellorom. Uten en slik immunitet i befolkningen er jeg redd COVID-19 vil bli en sykdom som kommer igen og igjen, på årlig basis eller enda hyppigere.

((Det er vel allikevel slik at minst 11% av oss dør av lungebetennelse forårsaket av forkjølelse eller influensa. Litt over 2% skyldes influensa, så minst 9% skyldes forkjølelse. ))

Dvs at nesten 4000 dør hvert år av komplikasjoner (lungebetennelse) som kommer av forkjølelse

Før vi kommer så langt: I Norge er det ca. 1% som har blitt immune i midten av mai-2020. I løpet av den første bølgen av pandemien i Norge har 216 mennesker mistet livet. Før vi har fått 70% immune i befolkningen må vi ha opptil 70 slike bølger. Hvis vi får en vaksine, kan vi greie oss med færre, alt etter hvor effektiv den blir og hvor mange som får / vil ha den. Greier vi å beskytte de eldre i de senere bølgene, kan vi redusere antall døde drastisk, da 96% av de døde var over 60 år, 89% over 70 år.

Får vi en 60% effektiv vaksine som tas av 50% i et tverrsnitt av befolkningen, greier vi oss med bare 40 slike bølger. Svenskene vil nok ha minst 15% smittede før de er ferdig med første bølge. De ville derved nesten greie seg med én ny bølge i kombinasjon med en slik vaksine.

Det er flere hundre forskjellige forkjølelsesvirus som er aktive hos mennesker. De to vanligste gruppene er rhinovirus og koronavirus. Mens det er over 110 forskjellige rhinoviruser er det bare fire koronavirus som er spredt i hele befolkningen (229E, NL63, OC43, and HKU1). De sistnevnte er nok mer aggressive, for de står for minst 15%, antagelig så mye som 30%, av alle forkjølelser. 

Det har i de senere årene vært to koronaviruser som har gjort forsøk på å spre seg pandemisk, men de har hatt for lav R0 til å greie det. Det gjelder  SARS-CoV med dødelighet 11% og R₀ = 0,43-2,4 (R gjennomsnittlig 0,95) og MERS-CoV med dødelighet 37%. For MERS stoppet utbruddene så fort at det var umulig å fastslå R₀, men gjennomsnittlig var R=0,91. Det kan se ut som R0 har falt brått gjennom utbruddet, helt motsatt av det som er naturlig, og som har skjedd med SARS-CoV2, som forårsaker COVID-19.  

Kilde BMC Medicine






90% indianere døde av forskjellige sykdommer.

Hva har vi lært av håndteringen av Covid-krisen så langt?

Vi har lært at vi kan påvirke spredningen av viruset med måten å leve våre liv på. Det burde ikke være noen stor overraskelse, for smitte er avhengig av direkte eller indirekte nærkontakt mellom mennesker. For de som har dette som fag og som har studert smitte i årevis var nok ikke dette noen stor oppdagelse, men for alle oss andre, inklusive våre politikere, var det en stor oppdagelse. Men det var også en dyr oppdagelse. Det var enighet om at vi måtte sette inn tiltak for å unngå for store knsekvenser av pandemien. Men det var stor uenighet om hvilke tiltak som skulle anvendes. Politikerne valgte å sette inn nærmest alle tiltak som kunne begrense smitteutbredelsen generelt. Folkehelseinsttuttet advarte, spesielt mot å stenge skolene. Det var tidlig klart at dette kunne ha negative konsekvenser på lengre sikt REF, og det har blitt vist at det sannsynligvis har hatt negative konsekvenser også på kortere sikt. Og da har vi ikke nevnt de konsekvenser det kan ha hatt for elever og lærere i forhold til læring og psykiske problemer.

Vi kunne lært mer om dette hvis ikke alle sloler hadde blitt behandlet likt. Hadde vi latt noen skoler vært åpne, ihverfall en periode, kunne vi sagt med mer sikkerhet hvilke konsekvenser stenging av skoler generelt kan ha, men alle skoler ble stengt samtidig og åpnet samtidig, så dette er fortsatt teorier.

Muligheten for de som har dette som fag til å lære i praksis ble derfor redusert til et minimum. Det norske folk har lært at det hver enkelt av oss gjør har virkning, men de som har lært mest er nok politikerne. De har lært at ved neste pandemi skal vi høre på fagfolkene og ikke handle så panikk-artet. Men jeg håper vi ikke har lært at vi må kneble de som har villedet politikerne. For da måtte vi ha innført sensur. Vi setter en fri presse så høyt at vi må lære oss å leve med de potensielle problemene den kan skape. Og det er ingen tvil om at vi har pressen å takke for politikernes feilsatsing. For sensasjonspressen er det mye lettere å selge et dystert budskap basert på de verste tilfellene av menneskelig skjebne og overfylte sykehus i land som har for liten kapasitet i helseinstitujonene. De faktiske opplysningene om hva denne sykdommen egentlig går ut på er ikke på langt nær så lett å selge. Derved var det egentlig folket som presset politikerne til å "ta ansvar" ved å bruke de sterkeste virkemidlene. Folket ville vel gjerne tro at det var de virkemidlene som svir mest som også var de mest effektive. Men slik er det altså ikke. Og det er heller ikke selvsagt at mest mulig effekt er best.

Tiltak for å mestre COVID-19

Vi lever i en rar tid. Nyhetene har i stor grad vært preget av COVID-19 og Korona. Gatene var lenge nesten folketomme, og mange er enda ikke på jobb pga. av et virus. Hadde det vært et svært dødelig virus, kunne man forstå det. Men det er et virus som ikke er mer dødelig enn et gjennomsnittlig influensavirus eller forkjølelsesvirus, hadde det ikke vært for at det er et nytt virus for oss mennesker. Vi hadde ingen immunitet mot dette visuset da det kom til oss mennesker i november eller desember 2019. Men slik immunitet er nå gradvis i ferd med å etableres.

La oss se på hva slags informasjon som var tilgjengelig 12. mars, da tiltakene ble lansert i en artikkel fra forskning.no

https://forskning.no/influensa/spanskesyken-svineinfluensaen-sars-og-mers-kan-hjelpe-oss-a-forsta-covid-19/1652068

vises det til en stor kinesisk studie som konkluderer med 2,3% dødelighet for covid-19. 

Dette, sammen med vissheten om at sykdommen, i likhet med SARS (dødelighet 9,6%) og MERS (dødelighet 34%), skyldes et koronavirus, skapte frykt og nærmest panikk-artete reaksjoner. 

((((Det er mye høyere enn det de fleste fagfolk etter hvert ble enige om. Rundt 0,35% ble et vanlig anslag,  men Science bidro til å øke dette tallet til 0,7% basert på erfaringene fra M/S Princess Diamond. ))))

Fagfolk kunne fort konstatere at den kinesiske studien var feil, og de fleste mente at dødeligheten var ca. 0,35%. Senere har to artikler, i the Lancet og Science, beregnet høyere dødelighet. Den siste i Science konkluderer at dødeligheten i Frankrike er 0,7% hvis smitte spres jevnt i befolkningen. Begge artiklene er basert på en omregning av dødstallene på M/S Diamond Princess. Det er antatt at man hadde nesten full kontroll på smittespredningen her, men det er lite trolig. (De har lagt til 25% ? som antatt underrapportering, men samtidig regner de at passasjerene er 25% sunnere enn franskmenn, slik at dette oppveies.) Jeg har derfor mer tro på den gjengse antakelsen med 0,35% dødelighet i gjennomsnitt i befolkningen. Men totaldødeligheten er svært avhengig av i hvor stor grad smitte spres til de som har den høyeste dødeligheten. De aller eldste, de over 80 år, kan ha en dødelighet på over 5%. 

Med en dødelighet på 0,35% er den ikke høyere enn for influensaen vinteren 2017-2018, hvis vi regner at 10% ble smittet. Men det kan ha vært mindre enn 10%. Det var bare 3% som fikk dignose. Det er to viktige forskjeller mellom covid-19 og sesonginfluensa når det gjelder dødelighet. Det er kanskje ingen som er immune mot covid-19 i utgangspunktet, og det finnes ingen vaksine. Det gjør at potensielt kan ca. 70% bli smittet før man oppnår flokkimmunitet. 

Effekten av denne vaksinen var ca. 45%. 655 000 doser, så 13% av befolkningen kunne bli vaksinert. 

Blant de mest utsatte var det nok over 30% som ble vaksinert. Interessen har økt til 38% i fjor. Kan ha avverget rundt 230 dødsfall, men 500 flere dødsfall kunne vært hindret hvis interessen for vaksinen hadde vært høyere. 

(((Basert på dette (Dødelighet minst dobbelt så stor som spanskesyken i Norge, ingen immunitet, koronavirus med 9,6% dødelighet i SARS og 34% i MERS, høy Rnull) var det ikke rart at folk fryktet dette viruset. Men ekspertene advarte mot overreaksjon. De fleste mente at dødeligheten er ca. 0,35%, selv om Science ref. sier 0,7% (REF) for Frankrike. )))

??((((Myter var svært vanlig i tidligere tider, men i dag er folk svært opplyste, så mytene får mindre og mindre rolle. Myter var svært vanlig på områder som hadde stor betydning for folks værdag, slik som det å ha en formening om hvordan været vil bli i morgen eller om en uke eller enda lenger ut i tid. I gamle dager verserte det diverse myter om hvordan været ville bli i morgen. I dag har vi så gode værvarslere at ingen bryr seg lenger om de gamle mytene for å varsle været i det korte løp. Men for varsler i det svært lange løp, hvor meteorologien ikke strekker til, er fortsatt mytene i bruk. ))))??

Når det gjelder sykdommer og epidemier stoler vi stort sett på ekspertene. Det samme har vært tilfelle for pandemier. Men det er så lenge en pandemi ikke blir for nærgående. Og hvordan kan en pandemi bli for nærgående? En skulle tro at sykdom med svært høy dødelighet, og spesielt med høy dødelighet for unge og middelaldrende, ville føles nærgående. Spanskesyken, som herjet over hele verden i 1918-1920 var svært dødelig for folk mellom 20 og 40, men ser vi i avisene fra de periodene den herjet mest i Norge, fikk ikke denne pandemien førstesideoppslag. COVID-19, derimot, som er dødelig bare for de eldste og de med underliggende sykdommer, har fått førstesideoppslag, spesielt i sensasjonspressen, men også i radio og TV. Hva kan dette skyldes? Forskjellen skyldes nok mye den store rollen internasjonal nyhetsfomidling har fått, og spesielt hvordan bilder og video kan formidle skrekk-historier. 

At det er mange myter som trives godt i befolkningen, og til og med noen konspirasjons-teorier er ikke noe stort problem i seg selv, men jeg vil her vise hvordan slike myter kan ha vært med på å overta som rådgivere til politikerne. Men først vil jeg vise hvordan helsepolitikken var organisert i Norge frem til 1972: 

Her ser vi hvordan infrmasjonsflyten fra helsepolitikere og regjering var organisert, gjennom råd og nyhetsformidling (prikket) og anbefalinger til politikerne (Heltrukket). Ser vi bort fra den politiske siden av informasjonsflyten, ligner den mye på hvordan værmeldingen tilflyter oss alle fra meteorologene. Men hvis det var snakk om et veiprosjekt, ville informasjonsflyten være stort sett som i denne figuren selv i dag. Men for helsepolitikken er bildet i dag ganske anderledes.

Norge hadde i mange år (fra krigen til 1972) en helsedirektør med veldig utvidede fullmakter i forhold til hvordan det ble senere. Han hadde veldig stor innflytelse på helsepolitikken i landet, og hans politikk var lite påvirket av avisenes skriverier. Avisene hadde vel egentlig ikke de helt store motforestillinger til hans måte å styre politikken. Han var jo guruen. Han presenterte bare hva han mente, ikke hvorfor han mente så og så, og det er kanskje den måten folk flest vil ha det - å ha en de stoler på, uansett. I dag er det Høye som har ansvaret i Norge, men hvem skal han høre på, når statsministeren, helsedirektøren og FHI sier forskjellige ting? Da er det vel naturlig at han hører på Erna. Jeg tror ikke hun ønsker noen vondt, men har hun det overblikk som gjør henne i stand til å ta de riktige avgjørelsene? Det viktigste for henne er vel å tekkes velgerne. Da er det vel lett å ty til avisene?

Vi skal være glad for at vi har en fri presse som kan være et korrektur for politikernes styring. Men det må ikke bli slik at makten flyttes fra politikerne til journalistene. Sistnevnte har ikke som mål å styre landet på best mulig måte. Det bør være politikernes mål. Journalistene gjør best jobb når de sørger for at avisene selger best mulig. Og det som selger best når det gjelder covid-19 er artikler som viser hvor dødbringende dette koronaviruset kan være for de aller eldste. Samtidig gis det reportasjer fra enkelt-tilfeller som berører også noen få yngre. Detet gjelder spesielt løssalgs-avisene, som vi fortsatt kaller tabloid-pressen, fordi de var først ute med å ta i bruk dette reduserte avisformatet. 

De vanlige råd-linjene er vist i figuren som GGG. Disse rådene er basert på svært langvarig forskning og basert på internasjonalt samarbeid. Rådene er svært entydige. Det finnes også en "kommandolinje" som kan overstyre råd-linjen. Det er politikerne som bestemmer hvilken av linjene som blir gitt prioritet. I de aller fleste helsepolitiske saker er folkeopinionen svak i forhold til de råd som gis vra fagfolk. Dette gjelder til og med i spørsmål om sykehusnedleggelser, selv om folkeopinionen her blir hørt til en viss grad. 

I Sverige har de et system som ligner litt mer på dette. De har ikke et konglomerat av enheter som gjør at ansvaret pulveriseres, slik vi har i Norge nå. 

dd
dd

Typisk for 1 er gjennomarbeidede analyser som gir vel underbygde argumenter. Disse er basert på langvarig erfaring, og rekommandasjonene tar for seg pandemien som en helhet og veier forskjellige hensyn, som økonomi, helse og velferd mot hverandre 

Typisk for 2 er konkrete planer som regjeringen ønsker basert hovedsakelig på analyser fra FHI, men også influert av media.  

Typisk for A er at journalisten leser den informasjon han kommer over og tenker ut hvordan dette skal presenteres i avisen for at den skal selge best mulig.

Resultatet er tekster (B) som leses (C, F og G). Slike tekster kan f.eks. være: Det er færre døde i Norge i dag, mens svenskene har mange. Leseren kan tenke: Kan vi bli bedre enn svenskene?

NYTT 10. juni: Når vi sammenligner Norge og Sverige, ser vi at folk er ganske fornøyd begge steder, men det er kanskje mer kritikk av håndteringen av covid-19 i Sverige. Det er ikke så rart. I Norge har jo politikerne fulgt avislesernes råd. Selv om det førte til over-reaksjon følte de seg vel presset til f.eks. å stenge skoler og barnehager, stikk imot anbefalinger fra fagfolk. Den panikken som rådet blant folk fikk mange til å holde barna hjemme. Og kommunepolitikerne, som også er avislesere, ville ikke ha folk på hyttene sine, selv om det fra et smitte-standpunkt ville vært det aller beste, og det som ble anbefalt under spanskesyken. 

Den måen pandemien har blitt håndtert i Sverige er ikke noe eksempel til etterfølgelse. Når det ikke går så greit, er det lett å skylde på Tegnell, men han gjør vel så godt han kan for at pandemien skal få minst mulig konsekvenser for landet. Men han har heller ikke diktatorisk kontroll med håndteringen. Bygd på kunnskaper om pandemier generelt og dette viruset spesielt har han gitt anbefalinger om at alle utsatte må sørge for å beskytte seg mot smitte. Dette fungerer greit for de eldste som bor hjemme, men hvis man ikke setter inn helt spesielle tiltak for å beskytte de som bor på institusjoner, får man høye dødelighetstall der. Når man er villig til å bruke hundrevis av milliarder for å holde smitten nede, slik det er blitt gjort i Norge, er det rart at man ikke kan sette inn ressurser som hindrer disse tragiske og ressurskrevende sykdomstilfellene. 

Leseren er også velger, og for å tilpasse seg folkemeningen som media skaper, kan E være f.eks.: lag planer som gir lavest antall døde. 

Myte: Jo mer vi i dugnaden greier å presse ned RE,  jo bedre.     FHIs mål var å presse RE lengst ned mot 1. Det var ikke et mål at den skulle være langt under 1. Selvfølgelig var det bra at RE var enda lavere, fordi det betydde at tiltak kunne fjernes. Men det var ikke noe mål at tiltak skulle videreføres med lavest mulig RE. Hadde det vært overbelastning i Helsevesenet, kunne dette vært et mål. Men det var det ikke. 

dd

Myter: vaksine løsenet, dødelighet (for hvem?), mulighet for å bli kvitt viruset (men til hvilken pris?),  at en medisin skal hindre at sykdommen skal gi dødelig utgang, at viruset er så farlig at vi for menneskenes fremtid må bli kvitt det (om dette: erfaring fra SARS og MERS, men helt forskjellig R0), at man ikke blir immune etter å ha blitt smittet og vært syk.....

BRUK ANNET STED?:Det er to forskjeller. Vi har generell immunitet i befolkningen mot influensa av lignende type, så bare ca. 10% av oss merker noe særlig til at vi får influensasmitte. Men mer enn halvparten av oss har også COVID-19 uten å merke noe til det. De aller fleste som merker noe, opplever det som en lett forkjølelse. @Immunitet mot COVID-19 skal minst 70% av oss få på ett eller annet vis. 

SJEKK FLYTTET: 
Om at pressen har skylda. Dette kan forklare hvorfor Sør-Korea kunne bli tvunget av pressen til å handle slik de har gjort. Men det kan ikke forklare hvorfor Kina har valgt en lignende strategi. Her må vi nok søke andre forklaringer, for de har jo ingen fri presse, og de kan derved også unngå sensasjonsjournalistikk. Men kinesiake myndigheter er veldig interesserte i at deres diktatur blir akseptert av innbyggerne, En slik kontroll av smittespredning er ideell for makter som søker å styrke sitt diktatur.

Det virker som mange nordmenn oppfatter det hele som en landskamp, først og fremst mellom Norge og Sverige, hvor det er om å gjøre å ha færrest smittede. VGs presentasjoner bidrar veldig til dette.

Et eksempel på hvilke vrangforestillinger media kan skape: ((Medias behandling av dette har tydeligvis gitt folk store vrangforestillinger.)) En engelsk dame på dagsrevyen 9. mai ble testet og fikk positivt resultat. Likevel ville hun holde seg innendørs så lenge viruset var i omløp. Men hun så frem mot å få en vaksine. Hun hadde tydeligvis mer tro på vaksinen enn effekten av sykdommen den skal emulere(?). Snakk om vrangforestilling! Media har tydeligvis gitt folk også i England den oppfatning at vaksine er det store løsenet. Hun må ha fått den oppfatning at en vaksine er løsenet på alt og til og med vil gi en bedre immunitet enn sykdommen.


Politikerne lærte mest

Høye: Jeg, men Kulturminister