uttesting og bruk av vaksine for COVID-19

Vaksine

	Effektivitet	Bivirkninger
Frisk 50-åring	"A"	"B"
80-åring	"C"	"D"

Vi kan tenke oss en vaksine testet av to grupper for effektivitet og bivirkninger, som angitt i tabellen over. "B", test for bivirkninger for friske 50-åringer, er kanskje den letteste å gjennomføre. Sjeldne bivirkninger som ME kan imidlertid være et problem, både fordi de kan være svært sjeldne og fordi de utvikles gradvis over svært lang tid. Erfaringene fra svineinfluensavaksinen tilsier at disse må tas svært seriøst, da konsekvensene for de som evt. rammes av slike bivirkninger er enorme. MER?

FRA ARK: "A" er vanskelig eller umulig å finne, da denne gruppen normalt ikke blir alvorlig syke, et flertall vil has problem med å vite at de har vært syke. Men det som er viktig for at vaksinen skal kunne eliminere sykdommen er at viruset ikke skal kunne bruke friske femtiåringer som medier for spredning. 

AVSN? For at sykdommen skal kunne dø ut, må mange nok av befolkningen være uegnet dsom medium for spredning, dvs. et stort nok antall må ha blitt smittet og blitt immune eller mange nok har blitt vaksinert med en effektiv nok vaksine. 

AVSN? Uansett om man greide å lage en 100% effektiv vaksine, måtte mer enn 70% av de som ikke har noe å frykte ved å bli smittet være villige til å la seg vaksinere. I valget mellom vaksine og smitte ville de som har erfaring fra flere hundre millioner tilfeller helt fra starten av 2020 som har gjennomgått (blitt?) smitte(t) og erfaring fra kanskje noen tusen siden 2021-2022. Det er vel omtrent utenkelig at vaksine vil bidra i noen stor grad til at sykdommen dør ut, slik tilfellet er med meslinger. Men dette er en helt annen type sykdom, som har høy dødelighet for barn. Og det tok flere tiår å utvikle denne/((meslinger- vaksinen)). COVID-19 er kommet for å bli, men det blir ikke noe behov for noen vaksine på sikt. Sannsynligvis vil vi bare måtte endre i lærebøkene fra 4 til 5 koronavirus som årsak til forkjølelse. Og dette viruset er sannsynligvis ikke det farligste av dem. Kanskje noen av de andre er farlige også for unge voksne INDIANERE!!!!!. 

ARK 2: En vaksine mot dette viruset vil ha sin misjon i de nærmeste tiårene. Hvis viruset får spre seg mer eller mindre uhindret, vil det bygges immunitet på samme måte som for de andre 4 koronavirusene, og som for de flere hundre andre forkjølelsesvirusene. Den immunitet som bygges fra barnsben av og som vedlikeholdes gjennom livet, er det som skal gi oss et godt liv som eldre. Det viktigste må være at færrest mulig dør av komplikasjoner etter forkjølelse før de dør av andre grunner. I dag er det 9% som dør av slike komplikasjoner og 2% etter influensa. Hvis vi lar være å beskytte oss unødvendig mot forkjølelse mens vi er unge, vil ikke dette endre seg. 

BAKSIDEN: Vitsen med en vaksine må være at den i de aller nærmeste tiårene kan senke dødeligheten for COVID-19 for de utsatte, dvs. stort sett de eldre. 

AVSN? (NOE I OVERGANGEN?) For de eldste, som allikevel har bare noen få år igjen å leve, er ikke en liten risiko for alvorlig langtidsvirkning så viktig. De har mest å vinne på en redusert risiko for alvorlige komplikasjoner med COVID-19, så det burde det ikke være så vanskelig å finne frivillige til å ta vaksinen, spesielt blant de som lever under en konstant risiko for å bli smittet av SARS-Cov2. Man får da testet for bivirkninger som kan være spesifikke for deres aldersgruppen, og stilt overfor risikoen ved smitte vil nok disse lettere akseptere litt bivirkninger. For å få testet virkninger er det imidlertid nødvendig at de vaksinerte utsettes for smitte. Hvis det generelt er lite smitte i befolkningen, eller testkandidatene beskytter seg, slik at de ikke risikerer smitte, får man aldri svar på om vaksinen virker. 

UNDER VAKSINE: 

En spesiell type bivirkninger er de som oppstår når man evt. blir smittet med COVID-19. Konsekvensen er at man blir hardere rammet, og at derved dødeligheten øker. Slike bivirkninger ble observert for vaksiner beregnet for SARS (sjekk). De vil ikke komme til syne før testkandidaten blir smittet, og da ......

SSr: <KONKLUSJON>

Vaksinen har altså bare betydning for de i risikogruppen, og bare de nærmeste tiårene. Det har derfor ingen interesse hvordan vaksinen virker for andre enn risikogruppen. AVSN Uttesting for risikogruppen må omfatte virkning og bivirkninger. 

Hva kan vi lære av pandemien?

Pandemien har vist oss at demokratiske strukturer, som i alle andre henseender (tilfeller?) er det beste alternativet vi kjenner til, har noen svakheter stilt overfor en slik usynlig fiende som et virus (er)?. Demokratiet er basert på folks forståelse av politikk, som gir oss de politikerne som (??) flertallet ønsker. Men for at vi skal kunne stole på at de virkelig gjør den jobben de har forestilt oss at de skal gjøre, er vi avhengige av en fri presse, som kan gi oss tilbakemeldinger. Vi må da ta på kjøpet at en del av pressen lever av sensasjonsstoff. I denne pandemien har vi sett at journalister har fått for stor makt, ved bevisst eller ubevisst å gi oss informasjon som er egnet til å ta ukloke valg i håndteringen av pandemien. Hva skal vi gjøre med dette?  HUSK teknokrati var populært i mellomkrigstiden, men har etter andre verdenskrig tapt sin betydning. Hvis alle avgjørelser skal tas av politikere, må ekspertenes syn på sakene, som bør være det best underbygde, konkurrere med journalistenes fremstilling og folks tolkning av den informasjonen de blir gitt. 

OVERG: Vi må ikke fristes til å innføre noen form for sensur, selv om stater uten en fri presse har vist at de kan takle pandemien bedre enn de vestlige demokratiske statene. Russland? 

Hva skjedde med Indianerne?

Da europeerne kom til Amerika, ble noen av indianerstammene nesten utryddet, ikke ved bruk av våpen, men med smitte. I de verste tilfallene overlevde bare 10% av stammens medlemmer de sykdommene som kom med europeerne. De hadde gjennom landbruket i minst 12 000 år blitt tilført virus fra gårdsdyr. Den mest fornuftige forklaringen er at ett eller flere av forkjølelsesvirusene er svært dødelig for den som blir smittet av dette i voksen alder. Heldigvis er det så smittsomt at det smitter så godt som alle barn som ikke er blitt smittet før. Og heldigvis kommer det igjen så ofte at alle barn rekker å bli smittet før de blir voksne. Gjennom mutasjoner kan det kanskje få innpass hos voksne også, men gjennom den immuniteten vi har fra forrige versjon er vi godt beskyttet mot alvorlige virkninger av viruset. Men de aller eldste av oss har allikevel problemer med flere av forkjølelsesvirusene.

Hvordan blir livet etter COVID-19-pandemien?

FLETT INN HER?:

@#: Koronavirus har vært mest kjent som årsak til forkjølelse. Fire typer () står for kanskje så mye som en tredjedel av forkjølelser, selv om det kan være flere hundre andre virus som gir forkjølelse. Disse virusene er altså svært aggressive (smitter lett og fører ofte til videre smitte). Tre varianter er kjent som nykommere i de senere år. Det er SARS og MERS (MER), som hadde antagelig for lav R0 til å utvikles til pandemisk utbredelse. Begge hadde ganske høy dødelighet, og stor innsats ble utvist for å hindre deres utbredelse. SARS-2 (?) har mye høyere R0, og det var i praksis umulig å hindre at den tilhørende sykdommen, COVID-19 ble en pandemi. Den har relativt høy dødelighet for de aller eldste, nærmere 10% for de over 80, men er i svært liten grad dødelig for de yngste. De aller fleste unge som smittes har ingen symptomer eller en lett forkjølelse. 

Et eller flere av de fire forkjølelsesvirusene kan ha høy dødelighet for de aller eldste. Vi vet at i noen indianerstammer døde så mye som 90% av sykdommer bragt til dem av de hvite innvandrerne (ikke bare de eldste)

 FLETT HIT

Corona-viruset som forårsaker COVID-19 (nn) er potensielt dødelig for en del av befolkningen. Dette gjelder først og frems de over 70, enda mer de over 80, og aller mest de over 90, som har dødelighet over 10%. Grunnen til denne høye dødeligheten er at det er en ny sykdom, som ingen er immune for. Ellers er den sannsynligvis ikke særlig spesiell i forhold til de flere hundre forkjølelsesvirusene som vi har i omløp hele tiden. Fire av disse er også coronaviruser, men så mye som 30% av de forkjølelsene som vi har kan være forårsaket av et coronavirus.

Barn går med forkjølelse en stor de av tiden etter at de har begynt i barnehage. Det er da de skal opparbeide immunitet mot alle forkjølelsesvirus av forskjellige slag. Hadde vi ikke gått igjennom dette som unge, hadde nok mange av de 34 forkjølelsesvirusene vært dødelige for en 80-åring. Takket være at vi utsettes for forkjølelsesvirus fra vi er små unngår vi dette. Derved dør bare 9% av lungebetennelse forårsaket av forkjølelse, og 2-3% av influensa. Det er nærkontakt med dyr som har gitt oss så mange virus, spesielt gjennom landbruket. Indianerne hadde ikke disse virusene da europeerne kom til Amerika, og opptil 90% av dem omkom pga. smitte. Mye av dette skyldtes forkjølelse, men også meslinger, som også er dødelig for barn, bidro til den høye dødeligheten.

Det nye coronaviruset vil inngå i denne statistikken, men behøver ikke bidra mer enn de de andre. Inntil de eldste av oss har dødd ut kan det være interessant med en vaksine mot akkurat denne varianten, men om 20 år er det nok ingen som tenker på at vi har en vaksine mot én av de 35 forkjølelsesvirusene. Bidraget fra denne varianten blir antagelig langt mindre enn gjennomsnittet av de 34, da den hos de yngste, og sannsynligvis også hos de som har hatt en variant av den tidligere (den vil forandre seg noe) får ingen symptomer i det hele tatt, eller den opptrer som en svak forkjølelse.

Jeg tror dødeligheten for forkjølelse vil øke hvis trenden med bruk av munnbind får innpass i Norge - hvis disse munnbindene blir mer effektive enn de er i dag. flere vil dø av forkjølelse og influensa, men viktigere: gjennomsnittsalderen til de som dør av disse sesongepidemiene vil reduseres. De som dør av disse sykdommene er de som ikke lider av noen annen dødelig sykdom, som hjerte-lidelser eller kreft. Den beste måten å unngå at disse sykdommene skal bli dødelige når vi blir eldre er å bli utsatt for dem jevnlig, både fordi de endrer seg litt og fordi immuniteten kan avta med årene, og vi trenger en oppfriskning. Hvis en forkjølelsesvariant som en har vært forskånet for i lang tid slår til, kan den fort være dødelig for et eldre menneske.

OVERG? Selv om viruset ikke vil ha noen betydninge for befolkningen om 20år når alle i risikogruppen stort set er døde (bortsett fra unge med underliggende sykdommer), er de eldste av oss opptatt av hvordan de kommende 20 år vil arte seg for dem. Blir det en periode med stadig frykt for at COVID-19 vil blomstre opp, kanskje i litt endrede versjoner? Vi kan jo håpe på at den endrer seg slik at den ikke lenger er dødelig, men det er vel ikke særlig sannsynlig. ((Og det er helt utenkelig at den dør ut av seg selv.)) Den er jo allerede svært skånsom, trolig ikke værre enn de fleste av de andre forkjølelsesvirusene, for den som har fått smitten som barn. Da ville jeg ha mer håp til behandling som kan øke overlevelsesgraden for de som blir syke  eller til en vaksine. De behandlinger som har vært forsøkt har ikke hatt mye effekt. Noen har vel til og med hatt negativ effekt. En vaksine er en mulig bedring av situasjonen. Men hva kan vi forvente. Influensavaksiner har vært i omløp siden 1943??, og de har ikke bedre virkninggrad enn ca. 60%. Hvis en så god vaksine ble tilgjengelig f.eks. om to år, skulle jeg som 74-åring kanskje bli litt mindre bekymret? Ikke så mye. Jeg ville nok ta vaksinen hvis jeg ble tilbudt den. De yngre, som ikke har noe å frykte ved å få COVID-19, ville nok ikke få tilbudet om å bli vaksinert, ihvertall ikke i første omgang. Og jeg tviler på at  særlig mange av disse vil la seg vaksinere, før man evt. hadde minst tre år erfaring med vaksiner på yngre mennesker. De har nok svineinfluensavaksinen friskt i minne, og vil ikke ta sjansen på å bli en ME-pasient resten av livet.

Jeg ville følt meg my tryggere hvis en stor nok del av de yngre hadde blitt smittet av COVID-19, slik at vi fikk flokkimmunitet i befolkningen og ville undertrykke sykdommen såpass at utbrudd bare ville komme med tiårs mellorom. Uten en slik immunitet i befolkningen er jeg redd COVID-19 vil bli en sykdom som kommer igen og igjen, på årlig basis eller enda hyppigere.

((Det er vel allikevel slik at minst 11% av oss dør av lungebetennelse forårsaket av forkjølelse eller influensa. Litt over 2% skyldes influensa, så minst 9% skyldes forkjølelse. ))

Dvs at nesten 4000 dør hvert år av komplikasjoner (lungebetennelse) som kommer av forkjølelse

Før vi kommer så langt: I Norge er det ca. 1% som har blitt immune i midten av mai-2020. I løpet av den første bølgen av pandemien i Norge har 216 mennesker mistet livet. Før vi har fått 70% immune i befolkningen må vi ha opptil 70 slike bølger. Hvis vi får en vaksine, kan vi greie oss med færre, alt etter hvor effektiv den blir og hvor mange som får / vil ha den. Greier vi å beskytte de eldre i de senere bølgene, kan vi redusere antall døde drastisk, da 96% av de døde var over 60 år, 89% over 70 år.

Får vi en 60% effektiv vaksine som tas av 50% i et tverrsnitt av befolkningen, greier vi oss med bare 40 slike bølger. Svenskene vil nok ha minst 15% smittede før de er ferdig med første bølge. De ville derved nesten greie seg med én ny bølge i kombinasjon med en slik vaksine.

Det er flere hundre forskjellige forkjølelsesvirus som er aktive hos mennesker. De to vanligste gruppene er rhinovirus og koronavirus. Mens det er over 110 forskjellige rhinoviruser er det bare fire koronavirus som er spredt i hele befolkningen (229E, NL63, OC43, and HKU1). De sistnevnte er nok mer aggressive, for de står for minst 15%, antagelig så mye som 30%, av alle forkjølelser. 

Det har i de senere årene vært to koronaviruser som har gjort forsøk på å spre seg pandemisk, men de har hatt for lav R0 til å greie det. Det gjelder  SARS-CoV med dødelighet 11% og R₀ = 0,43-2,4 (R gjennomsnittlig 0,95) og MERS-CoV med dødelighet 37%. For MERS stoppet utbruddene så fort at det var umulig å fastslå R₀, men gjennomsnittlig var R=0,91. Det kan se ut som R0 har falt brått gjennom utbruddet, helt motsatt av det som er naturlig, og som har skjedd med SARS-CoV2, som forårsaker COVID-19.  

Kilde BMC Medicine






90% indianere døde av forskjellige sykdommer.

Hva har vi lært av håndteringen av Covid-krisen så langt?

Vi har lært at vi kan påvirke spredningen av viruset med måten å leve våre liv på. Det burde ikke være noen stor overraskelse, for smitte er avhengig av direkte eller indirekte nærkontakt mellom mennesker. For de som har dette som fag og som har studert smitte i årevis var nok ikke dette noen stor oppdagelse, men for alle oss andre, inklusive våre politikere, var det en stor oppdagelse. Men det var også en dyr oppdagelse. Det var enighet om at vi måtte sette inn tiltak for å unngå for store knsekvenser av pandemien. Men det var stor uenighet om hvilke tiltak som skulle anvendes. Politikerne valgte å sette inn nærmest alle tiltak som kunne begrense smitteutbredelsen generelt. Folkehelseinsttuttet advarte, spesielt mot å stenge skolene. Det var tidlig klart at dette kunne ha negative konsekvenser på lengre sikt REF, og det har blitt vist at det sannsynligvis har hatt negative konsekvenser også på kortere sikt. Og da har vi ikke nevnt de konsekvenser det kan ha hatt for elever og lærere i forhold til læring og psykiske problemer.

Vi kunne lært mer om dette hvis ikke alle sloler hadde blitt behandlet likt. Hadde vi latt noen skoler vært åpne, ihverfall en periode, kunne vi sagt med mer sikkerhet hvilke konsekvenser stenging av skoler generelt kan ha, men alle skoler ble stengt samtidig og åpnet samtidig, så dette er fortsatt teorier.

Muligheten for de som har dette som fag til å lære i praksis ble derfor redusert til et minimum. Det norske folk har lært at det hver enkelt av oss gjør har virkning, men de som har lært mest er nok politikerne. De har lært at ved neste pandemi skal vi høre på fagfolkene og ikke handle så panikk-artet. Men jeg håper vi ikke har lært at vi må kneble de som har villedet politikerne. For da måtte vi ha innført sensur. Vi setter en fri presse så høyt at vi må lære oss å leve med de potensielle problemene den kan skape. Og det er ingen tvil om at vi har pressen å takke for politikernes feilsatsing. For sensasjonspressen er det mye lettere å selge et dystert budskap basert på de verste tilfellene av menneskelig skjebne og overfylte sykehus i land som har for liten kapasitet i helseinstitujonene. De faktiske opplysningene om hva denne sykdommen egentlig går ut på er ikke på langt nær så lett å selge. Derved var det egentlig folket som presset politikerne til å "ta ansvar" ved å bruke de sterkeste virkemidlene. Folket ville vel gjerne tro at det var de virkemidlene som svir mest som også var de mest effektive. Men slik er det altså ikke. Og det er heller ikke selvsagt at mest mulig effekt er best.

Tiltak for å mestre COVID-19

Vi lever i en rar tid. Nyhetene har i stor grad vært preget av COVID-19 og Korona. Gatene var lenge nesten folketomme, og mange er enda ikke på jobb pga. av et virus. Hadde det vært et svært dødelig virus, kunne man forstå det. Men det er et virus som ikke er mer dødelig enn et gjennomsnittlig influensavirus eller forkjølelsesvirus, hadde det ikke vært for at det er et nytt virus for oss mennesker. Vi hadde ingen immunitet mot dette visuset da det kom til oss mennesker i november eller desember 2019. Men slik immunitet er nå gradvis i ferd med å etableres.

La oss se på hva slags informasjon som var tilgjengelig 12. mars, da tiltakene ble lansert i en artikkel fra forskning.no

https://forskning.no/influensa/spanskesyken-svineinfluensaen-sars-og-mers-kan-hjelpe-oss-a-forsta-covid-19/1652068

vises det til en stor kinesisk studie som konkluderer med 2,3% dødelighet for covid-19. 

Dette, sammen med vissheten om at sykdommen, i likhet med SARS (dødelighet 9,6%) og MERS (dødelighet 34%), skyldes et koronavirus, skapte frykt og nærmest panikk-artete reaksjoner. 

((((Det er mye høyere enn det de fleste fagfolk etter hvert ble enige om. Rundt 0,35% ble et vanlig anslag,  men Science bidro til å øke dette tallet til 0,7% basert på erfaringene fra M/S Princess Diamond. ))))

Fagfolk kunne fort konstatere at den kinesiske studien var feil, og de fleste mente at dødeligheten var ca. 0,35%. Senere har to artikler, i the Lancet og Science, beregnet høyere dødelighet. Den siste i Science konkluderer at dødeligheten i Frankrike er 0,7% hvis smitte spres jevnt i befolkningen. Begge artiklene er basert på en omregning av dødstallene på M/S Diamond Princess. Det er antatt at man hadde nesten full kontroll på smittespredningen her, men det er lite trolig. (De har lagt til 25% ? som antatt underrapportering, men samtidig regner de at passasjerene er 25% sunnere enn franskmenn, slik at dette oppveies.) Jeg har derfor mer tro på den gjengse antakelsen med 0,35% dødelighet i gjennomsnitt i befolkningen. Men totaldødeligheten er svært avhengig av i hvor stor grad smitte spres til de som har den høyeste dødeligheten. De aller eldste, de over 80 år, kan ha en dødelighet på over 5%. 

Med en dødelighet på 0,35% er den ikke høyere enn for influensaen vinteren 2017-2018, hvis vi regner at 10% ble smittet. Men det kan ha vært mindre enn 10%. Det var bare 3% som fikk dignose. Det er to viktige forskjeller mellom covid-19 og sesonginfluensa når det gjelder dødelighet. Det er kanskje ingen som er immune mot covid-19 i utgangspunktet, og det finnes ingen vaksine. Det gjør at potensielt kan ca. 70% bli smittet før man oppnår flokkimmunitet. 

Effekten av denne vaksinen var ca. 45%. 655 000 doser, så 13% av befolkningen kunne bli vaksinert. 

Blant de mest utsatte var det nok over 30% som ble vaksinert. Interessen har økt til 38% i fjor. Kan ha avverget rundt 230 dødsfall, men 500 flere dødsfall kunne vært hindret hvis interessen for vaksinen hadde vært høyere. 

(((Basert på dette (Dødelighet minst dobbelt så stor som spanskesyken i Norge, ingen immunitet, koronavirus med 9,6% dødelighet i SARS og 34% i MERS, høy Rnull) var det ikke rart at folk fryktet dette viruset. Men ekspertene advarte mot overreaksjon. De fleste mente at dødeligheten er ca. 0,35%, selv om Science ref. sier 0,7% (REF) for Frankrike. )))

??((((Myter var svært vanlig i tidligere tider, men i dag er folk svært opplyste, så mytene får mindre og mindre rolle. Myter var svært vanlig på områder som hadde stor betydning for folks værdag, slik som det å ha en formening om hvordan været vil bli i morgen eller om en uke eller enda lenger ut i tid. I gamle dager verserte det diverse myter om hvordan været ville bli i morgen. I dag har vi så gode værvarslere at ingen bryr seg lenger om de gamle mytene for å varsle været i det korte løp. Men for varsler i det svært lange løp, hvor meteorologien ikke strekker til, er fortsatt mytene i bruk. ))))??

Når det gjelder sykdommer og epidemier stoler vi stort sett på ekspertene. Det samme har vært tilfelle for pandemier. Men det er så lenge en pandemi ikke blir for nærgående. Og hvordan kan en pandemi bli for nærgående? En skulle tro at sykdom med svært høy dødelighet, og spesielt med høy dødelighet for unge og middelaldrende, ville føles nærgående. Spanskesyken, som herjet over hele verden i 1918-1920 var svært dødelig for folk mellom 20 og 40, men ser vi i avisene fra de periodene den herjet mest i Norge, fikk ikke denne pandemien førstesideoppslag. COVID-19, derimot, som er dødelig bare for de eldste og de med underliggende sykdommer, har fått førstesideoppslag, spesielt i sensasjonspressen, men også i radio og TV. Hva kan dette skyldes? Forskjellen skyldes nok mye den store rollen internasjonal nyhetsfomidling har fått, og spesielt hvordan bilder og video kan formidle skrekk-historier. 

At det er mange myter som trives godt i befolkningen, og til og med noen konspirasjons-teorier er ikke noe stort problem i seg selv, men jeg vil her vise hvordan slike myter kan ha vært med på å overta som rådgivere til politikerne. Men først vil jeg vise hvordan helsepolitikken var organisert i Norge frem til 1972: 

Her ser vi hvordan infrmasjonsflyten fra helsepolitikere og regjering var organisert, gjennom råd og nyhetsformidling (prikket) og anbefalinger til politikerne (Heltrukket). Ser vi bort fra den politiske siden av informasjonsflyten, ligner den mye på hvordan værmeldingen tilflyter oss alle fra meteorologene. Men hvis det var snakk om et veiprosjekt, ville informasjonsflyten være stort sett som i denne figuren selv i dag. Men for helsepolitikken er bildet i dag ganske anderledes.

Norge hadde i mange år (fra krigen til 1972) en helsedirektør med veldig utvidede fullmakter i forhold til hvordan det ble senere. Han hadde veldig stor innflytelse på helsepolitikken i landet, og hans politikk var lite påvirket av avisenes skriverier. Avisene hadde vel egentlig ikke de helt store motforestillinger til hans måte å styre politikken. Han var jo guruen. Han presenterte bare hva han mente, ikke hvorfor han mente så og så, og det er kanskje den måten folk flest vil ha det - å ha en de stoler på, uansett. I dag er det Høye som har ansvaret i Norge, men hvem skal han høre på, når statsministeren, helsedirektøren og FHI sier forskjellige ting? Da er det vel naturlig at han hører på Erna. Jeg tror ikke hun ønsker noen vondt, men har hun det overblikk som gjør henne i stand til å ta de riktige avgjørelsene? Det viktigste for henne er vel å tekkes velgerne. Da er det vel lett å ty til avisene?

Vi skal være glad for at vi har en fri presse som kan være et korrektur for politikernes styring. Men det må ikke bli slik at makten flyttes fra politikerne til journalistene. Sistnevnte har ikke som mål å styre landet på best mulig måte. Det bør være politikernes mål. Journalistene gjør best jobb når de sørger for at avisene selger best mulig. Og det som selger best når det gjelder covid-19 er artikler som viser hvor dødbringende dette koronaviruset kan være for de aller eldste. Samtidig gis det reportasjer fra enkelt-tilfeller som berører også noen få yngre. Detet gjelder spesielt løssalgs-avisene, som vi fortsatt kaller tabloid-pressen, fordi de var først ute med å ta i bruk dette reduserte avisformatet. 

De vanlige råd-linjene er vist i figuren som GGG. Disse rådene er basert på svært langvarig forskning og basert på internasjonalt samarbeid. Rådene er svært entydige. Det finnes også en "kommandolinje" som kan overstyre råd-linjen. Det er politikerne som bestemmer hvilken av linjene som blir gitt prioritet. I de aller fleste helsepolitiske saker er folkeopinionen svak i forhold til de råd som gis vra fagfolk. Dette gjelder til og med i spørsmål om sykehusnedleggelser, selv om folkeopinionen her blir hørt til en viss grad. 

I Sverige har de et system som ligner litt mer på dette. De har ikke et konglomerat av enheter som gjør at ansvaret pulveriseres, slik vi har i Norge nå. 

dd
dd

Typisk for 1 er gjennomarbeidede analyser som gir vel underbygde argumenter. Disse er basert på langvarig erfaring, og rekommandasjonene tar for seg pandemien som en helhet og veier forskjellige hensyn, som økonomi, helse og velferd mot hverandre 

Typisk for 2 er konkrete planer som regjeringen ønsker basert hovedsakelig på analyser fra FHI, men også influert av media.  

Typisk for A er at journalisten leser den informasjon han kommer over og tenker ut hvordan dette skal presenteres i avisen for at den skal selge best mulig.

Resultatet er tekster (B) som leses (C, F og G). Slike tekster kan f.eks. være: Det er færre døde i Norge i dag, mens svenskene har mange. Leseren kan tenke: Kan vi bli bedre enn svenskene?

NYTT 10. juni: Når vi sammenligner Norge og Sverige, ser vi at folk er ganske fornøyd begge steder, men det er kanskje mer kritikk av håndteringen av covid-19 i Sverige. Det er ikke så rart. I Norge har jo politikerne fulgt avislesernes råd. Selv om det førte til over-reaksjon følte de seg vel presset til f.eks. å stenge skoler og barnehager, stikk imot anbefalinger fra fagfolk. Den panikken som rådet blant folk fikk mange til å holde barna hjemme. Og kommunepolitikerne, som også er avislesere, ville ikke ha folk på hyttene sine, selv om det fra et smitte-standpunkt ville vært det aller beste, og det som ble anbefalt under spanskesyken. 

Den måen pandemien har blitt håndtert i Sverige er ikke noe eksempel til etterfølgelse. Når det ikke går så greit, er det lett å skylde på Tegnell, men han gjør vel så godt han kan for at pandemien skal få minst mulig konsekvenser for landet. Men han har heller ikke diktatorisk kontroll med håndteringen. Bygd på kunnskaper om pandemier generelt og dette viruset spesielt har han gitt anbefalinger om at alle utsatte må sørge for å beskytte seg mot smitte. Dette fungerer greit for de eldste som bor hjemme, men hvis man ikke setter inn helt spesielle tiltak for å beskytte de som bor på institusjoner, får man høye dødelighetstall der. Når man er villig til å bruke hundrevis av milliarder for å holde smitten nede, slik det er blitt gjort i Norge, er det rart at man ikke kan sette inn ressurser som hindrer disse tragiske og ressurskrevende sykdomstilfellene. 

Leseren er også velger, og for å tilpasse seg folkemeningen som media skaper, kan E være f.eks.: lag planer som gir lavest antall døde. 

Myte: Jo mer vi i dugnaden greier å presse ned RE,  jo bedre.     FHIs mål var å presse RE lengst ned mot 1. Det var ikke et mål at den skulle være langt under 1. Selvfølgelig var det bra at RE var enda lavere, fordi det betydde at tiltak kunne fjernes. Men det var ikke noe mål at tiltak skulle videreføres med lavest mulig RE. Hadde det vært overbelastning i Helsevesenet, kunne dette vært et mål. Men det var det ikke. 

dd

Myter: vaksine løsenet, dødelighet (for hvem?), mulighet for å bli kvitt viruset (men til hvilken pris?),  at en medisin skal hindre at sykdommen skal gi dødelig utgang, at viruset er så farlig at vi for menneskenes fremtid må bli kvitt det (om dette: erfaring fra SARS og MERS, men helt forskjellig R0), at man ikke blir immune etter å ha blitt smittet og vært syk.....

BRUK ANNET STED?:Det er to forskjeller. Vi har generell immunitet i befolkningen mot influensa av lignende type, så bare ca. 10% av oss merker noe særlig til at vi får influensasmitte. Men mer enn halvparten av oss har også COVID-19 uten å merke noe til det. De aller fleste som merker noe, opplever det som en lett forkjølelse. @Immunitet mot COVID-19 skal minst 70% av oss få på ett eller annet vis. 

SJEKK FLYTTET: 
Om at pressen har skylda. Dette kan forklare hvorfor Sør-Korea kunne bli tvunget av pressen til å handle slik de har gjort. Men det kan ikke forklare hvorfor Kina har valgt en lignende strategi. Her må vi nok søke andre forklaringer, for de har jo ingen fri presse, og de kan derved også unngå sensasjonsjournalistikk. Men kinesiake myndigheter er veldig interesserte i at deres diktatur blir akseptert av innbyggerne, En slik kontroll av smittespredning er ideell for makter som søker å styrke sitt diktatur.

Det virker som mange nordmenn oppfatter det hele som en landskamp, først og fremst mellom Norge og Sverige, hvor det er om å gjøre å ha færrest smittede. VGs presentasjoner bidrar veldig til dette.

Et eksempel på hvilke vrangforestillinger media kan skape: ((Medias behandling av dette har tydeligvis gitt folk store vrangforestillinger.)) En engelsk dame på dagsrevyen 9. mai ble testet og fikk positivt resultat. Likevel ville hun holde seg innendørs så lenge viruset var i omløp. Men hun så frem mot å få en vaksine. Hun hadde tydeligvis mer tro på vaksinen enn effekten av sykdommen den skal emulere(?). Snakk om vrangforestilling! Media har tydeligvis gitt folk også i England den oppfatning at vaksine er det store løsenet. Hun må ha fått den oppfatning at en vaksine er løsenet på alt og til og med vil gi en bedre immunitet enn sykdommen.


Politikerne lærte mest

Høye: Jeg, men Kulturminister

Hvor stor er dødeligheten for COVID-19?

rrrr

Kan håndteringen av pandemien forsvares økonomisk?

En skulle tro at håndteringen av pandemien skulle vært behandlet grundig fra et økonomisk standpunkt. Politiske beslutninger som å sikre en vei etc. blir jo behandlet ut fra de økonomiske fordelene ved sparte menneskeliv. Når vi leter på nettet, finner vi lett to kilder. Begge disse er preget av vurderinger gjort av professor Ivar Sønstebø Kristiansen. Den ene kilden er hans egne. I hans blogg og i artikkel i dagens næringsliv finner vi de samme beregningene, som jeg vil diskutere her. 

Han  beregner at tapt verdiskapning på 220 milliarder norske kroner, og han finner at hvis 18% av befolkningen kan unngå smitte ved at utbredelsen i befolkningen reduseres fra 60% til 42%, kunne vi spare 152 milliarder i sparte leveår. Dessuten regner han at kostnadene i helsetjenesten knyttet til COVID-19 er 50 milliarder. Selv om dette kan spares inn med de tiltakene som gjøres er det fortsatt ikke lønnsomhet i dette. Men hva hvis vi kunne spart alle de 60%? da ville vi i stedet for 152 milliarder kunne spart 507 milliarder i sparte menneskeliv. Vi kunne ta oss råd til ytterligere opptil 287 milliarder i utgifter og likevel ha overskudd i regnskapet. Regner vi med de 50 milliardene vi kunne spare i helsevesenet, blir det 237 ekstra milliarder som kan brukes, f.eks. til smittesporing, som blir en hovedaktivitet med den strategien som nå er valgt. 

Og dette er stort konklusjonen i et notat fra tre forskere ansatt i Statistisk Sentralbyrå (men ikke offisielt notat fra byrået). REF

Men det er grunn til å anta at de forutsetningene som Ivar Sønstebø Kristiansen har basert sine anslag på er feil. Jeg vil ettergå disse.

I 2012 ble det bestemt at et fullt menneskeliv har verdien 30 mill. norske kroner. Det tilsvarer 35,38 mill. 2019-kroner. Med en gjennomsnittlig levealder på 75,6 år blir det 468 000 kroner pr. leveår. Jeg vet ikke hvorfor han har brukt 1,25 mill. kroner. Notatet fra SSB-forskerne bruker begge disse beregningene. De finner lønnsomhet i den valgte strategi selv med den vanlig brukte verdien for et menneskeliv. Jeg vil ettergå de andre forutsetningene som begge disse notatene bygger på. 
HER?: Bruker vi dette tallet, blir det for UK 1,14835% og for US  1,3%.

?? viser til Imperial Collage og 1,15% av smittede vil dø. 

Predikterer 510 000 i GB = 0,76% og 2,2 mill iUS = 0,67%   81% smittede, dvs. av smittede: 0,93% i UK og 0,83% i US. 960000  

Ifølge FHI i DN er anslaget på dødeligheten 0,33%. Selv dette er antagelig for høyt. Basert på antall døde i San Marino er kanskje det mest riktige anslaget 0,17, hvis vi antar at R0 = 2,4 og at de har oppnådd full spredning der. Da blir spredningen 100% -100%/2,4 = 0,58%. 

Kristiansen bruker 11 år som et gjennomsnitt for antall år en potensiell smittet ville tape pga dødsfall. 

Jeg har laget et regneark og beregnet gjennomsnittlig tapte leveår basert på forventet levealder i de forskjellige aldersgruppene. Resultatet ble 5,16 år. Dette må sees som et absolutt maksimum. Dette er folk som har underliggende sykdommer (i hvert fall de yngre) og deres forventede levealder er derfor helt sikkert lavere enn gjennomsnittet. Et mye riktigere anslag er nok 3 år. Kanskje 1 år er det mest riktige anslaget. ((I følge XX har Helsedirektoratet anslått at et godt leveår er verdt 1,25 millioner. Dette er ikke i samsvar med vanlig beregning av verien på et menneskeliv. Vanligvis beregnes et fullt menneskeliv som verdt 30 mill 2012-kroner, dvs. xx.))SE OVENF.  Hvis vi beregner basert på disse tallene, får vi med 18% reduksjon i antall døde og 468 000 kroner for et menneskeår med 5,368 mill innbyggere i Norge: 

Med 11 år og Sønstebøs tall: 5,368 mill * 0,18 * 0,0115 * 11 * 1 250 000 = 153 000 milliarder norske kroner

Gj.snittlig reddede år	18% av befolkningen	60% av befolkningen
11	16,4 milliarder	54,7 milliarder
5,16	7,7 milliarder	25,7 milliarder
3	4,48 milliarder	10 milliarder
1	1,49 milliarder	3,3 milliarder

3 * 2 * 2,5 = 15

Tabell med 18 og 60%:  (enda lavere dødelighet og hvis beskytte eldre i parentes)

Med XX = 5,16 år:  5,368 *0,18* 0,0033 * 5,16 *468 000 = 24 550 millioner norske kroner  7,7 milliarder

Med XX = 3 år: 4,48 milliarder norske kroner

Med XX = 1 år: 1,49 milliarder  norske kroner

121 000 * 1,25 = 151 250

Målet helliger middelet. 

Beregn hvor stor dødelighet med beskyttelse av de over 70! og de utsatte!

Finn gode dødelighetstall for aldersgrupper!