Hva har vi lært av håndteringen av Covid-krisen så langt?

Vi har lært at vi kan påvirke spredningen av viruset med måten å leve våre liv på. Det burde ikke være noen stor overraskelse, for smitte er avhengig av direkte eller indirekte nærkontakt mellom mennesker. For de som har dette som fag og som har studert smitte i årevis var nok ikke dette noen stor oppdagelse, men for alle oss andre, inklusive våre politikere, var det en stor oppdagelse. Men det var også en dyr oppdagelse. Det var enighet om at vi måtte sette inn tiltak for å unngå for store knsekvenser av pandemien. Men det var stor uenighet om hvilke tiltak som skulle anvendes. Politikerne valgte å sette inn nærmest alle tiltak som kunne begrense smitteutbredelsen generelt. Folkehelseinsttuttet advarte, spesielt mot å stenge skolene. Det var tidlig klart at dette kunne ha negative konsekvenser på lengre sikt REF, og det har blitt vist at det sannsynligvis har hatt negative konsekvenser også på kortere sikt. Og da har vi ikke nevnt de konsekvenser det kan ha hatt for elever og lærere i forhold til læring og psykiske problemer.

Vi kunne lært mer om dette hvis ikke alle sloler hadde blitt behandlet likt. Hadde vi latt noen skoler vært åpne, ihverfall en periode, kunne vi sagt med mer sikkerhet hvilke konsekvenser stenging av skoler generelt kan ha, men alle skoler ble stengt samtidig og åpnet samtidig, så dette er fortsatt teorier.

Muligheten for de som har dette som fag til å lære i praksis ble derfor redusert til et minimum. Det norske folk har lært at det hver enkelt av oss gjør har virkning, men de som har lært mest er nok politikerne. De har lært at ved neste pandemi skal vi høre på fagfolkene og ikke handle så panikk-artet. Men jeg håper vi ikke har lært at vi må kneble de som har villedet politikerne. For da måtte vi ha innført sensur. Vi setter en fri presse så høyt at vi må lære oss å leve med de potensielle problemene den kan skape. Og det er ingen tvil om at vi har pressen å takke for politikernes feilsatsing. For sensasjonspressen er det mye lettere å selge et dystert budskap basert på de verste tilfellene av menneskelig skjebne og overfylte sykehus i land som har for liten kapasitet i helseinstitujonene. De faktiske opplysningene om hva denne sykdommen egentlig går ut på er ikke på langt nær så lett å selge. Derved var det egentlig folket som presset politikerne til å "ta ansvar" ved å bruke de sterkeste virkemidlene. Folket ville vel gjerne tro at det var de virkemidlene som svir mest som også var de mest effektive. Men slik er det altså ikke. Og det er heller ikke selvsagt at mest mulig effekt er best.