@#: Koronavirus har vært mest kjent som årsak til forkjølelse. Fire typer () står for kanskje så mye som en tredjedel av forkjølelser, selv om det kan være flere hundre andre virus som gir forkjølelse. Disse virusene er altså svært aggressive (smitter lett og fører ofte til videre smitte). Tre varianter er kjent som nykommere i de senere år. Det er SARS og MERS (MER), som hadde antagelig for lav R0 til å utvikles til pandemisk utbredelse. Begge hadde ganske høy dødelighet, og stor innsats ble utvist for å hindre deres utbredelse. SARS-2 (?) har mye høyere R0, og det var i praksis umulig å hindre at den tilhørende sykdommen, COVID-19 ble en pandemi. Den har relativt høy dødelighet for de aller eldste, nærmere 10% for de over 80, men er i svært liten grad dødelig for de yngste. De aller fleste unge som smittes har ingen symptomer eller en lett forkjølelse.
Et eller flere av de fire forkjølelsesvirusene kan ha høy dødelighet for de aller eldste. Vi vet at i noen indianerstammer døde så mye som 90% av sykdommer bragt til dem av de hvite innvandrerne (ikke bare de eldste)
FLETT HIT
Corona-viruset som forårsaker COVID-19 (nn) er potensielt dødelig for en del av befolkningen. Dette gjelder først og frems de over 70, enda mer de over 80, og aller mest de over 90, som har dødelighet over 10%. Grunnen til denne høye dødeligheten er at det er en ny sykdom, som ingen er immune for. Ellers er den sannsynligvis ikke særlig spesiell i forhold til de flere hundre forkjølelsesvirusene som vi har i omløp hele tiden. Fire av disse er også coronaviruser, men så mye som 30% av de forkjølelsene som vi har kan være forårsaket av et coronavirus.
Barn går med forkjølelse en stor de av tiden etter at de har begynt i barnehage. Det er da de skal opparbeide immunitet mot alle forkjølelsesvirus av forskjellige slag. Hadde vi ikke gått igjennom dette som unge, hadde nok mange av de 34 forkjølelsesvirusene vært dødelige for en 80-åring. Takket være at vi utsettes for forkjølelsesvirus fra vi er små unngår vi dette. Derved dør bare 9% av lungebetennelse forårsaket av forkjølelse, og 2-3% av influensa. Det er nærkontakt med dyr som har gitt oss så mange virus, spesielt gjennom landbruket. Indianerne hadde ikke disse virusene da europeerne kom til Amerika, og opptil 90% av dem omkom pga. smitte. Mye av dette skyldtes forkjølelse, men også meslinger, som også er dødelig for barn, bidro til den høye dødeligheten.
Det nye coronaviruset vil inngå i denne statistikken, men behøver ikke bidra mer enn de de andre. Inntil de eldste av oss har dødd ut kan det være interessant med en vaksine mot akkurat denne varianten, men om 20 år er det nok ingen som tenker på at vi har en vaksine mot én av de 35 forkjølelsesvirusene. Bidraget fra denne varianten blir antagelig langt mindre enn gjennomsnittet av de 34, da den hos de yngste, og sannsynligvis også hos de som har hatt en variant av den tidligere (den vil forandre seg noe) får ingen symptomer i det hele tatt, eller den opptrer som en svak forkjølelse.
Jeg tror dødeligheten for forkjølelse vil øke hvis trenden med bruk av munnbind får innpass i Norge - hvis disse munnbindene blir mer effektive enn de er i dag. flere vil dø av forkjølelse og influensa, men viktigere: gjennomsnittsalderen til de som dør av disse sesongepidemiene vil reduseres. De som dør av disse sykdommene er de som ikke lider av noen annen dødelig sykdom, som hjerte-lidelser eller kreft. Den beste måten å unngå at disse sykdommene skal bli dødelige når vi blir eldre er å bli utsatt for dem jevnlig, både fordi de endrer seg litt og fordi immuniteten kan avta med årene, og vi trenger en oppfriskning. Hvis en forkjølelsesvariant som en har vært forskånet for i lang tid slår til, kan den fort være dødelig for et eldre menneske.
OVERG? Selv om viruset ikke vil ha noen betydninge for befolkningen om 20år når alle i risikogruppen stort set er døde (bortsett fra unge med underliggende sykdommer), er de eldste av oss opptatt av hvordan de kommende 20 år vil arte seg for dem. Blir det en periode med stadig frykt for at COVID-19 vil blomstre opp, kanskje i litt endrede versjoner? Vi kan jo håpe på at den endrer seg slik at den ikke lenger er dødelig, men det er vel ikke særlig sannsynlig. ((Og det er helt utenkelig at den dør ut av seg selv.)) Den er jo allerede svært skånsom, trolig ikke værre enn de fleste av de andre forkjølelsesvirusene, for den som har fått smitten som barn. Da ville jeg ha mer håp til behandling som kan øke overlevelsesgraden for de som blir syke eller til en vaksine. De behandlinger som har vært forsøkt har ikke hatt mye effekt. Noen har vel til og med hatt negativ effekt. En vaksine er en mulig bedring av situasjonen. Men hva kan vi forvente. Influensavaksiner har vært i omløp siden 1943??, og de har ikke bedre virkninggrad enn ca. 60%. Hvis en så god vaksine ble tilgjengelig f.eks. om to år, skulle jeg som 74-åring kanskje bli litt mindre bekymret? Ikke så mye. Jeg ville nok ta vaksinen hvis jeg ble tilbudt den. De yngre, som ikke har noe å frykte ved å få COVID-19, ville nok ikke få tilbudet om å bli vaksinert, ihvertall ikke i første omgang. Og jeg tviler på at særlig mange av disse vil la seg vaksinere, før man evt. hadde minst tre år erfaring med vaksiner på yngre mennesker. De har nok svineinfluensavaksinen friskt i minne, og vil ikke ta sjansen på å bli en ME-pasient resten av livet.
Jeg ville følt meg my tryggere hvis en stor nok del av de yngre hadde blitt smittet av COVID-19, slik at vi fikk flokkimmunitet i befolkningen og ville undertrykke sykdommen såpass at utbrudd bare ville komme med tiårs mellorom. Uten en slik immunitet i befolkningen er jeg redd COVID-19 vil bli en sykdom som kommer igen og igjen, på årlig basis eller enda hyppigere.
((Det er vel allikevel slik at minst 11% av oss dør av lungebetennelse forårsaket av forkjølelse eller influensa. Litt over 2% skyldes influensa, så minst 9% skyldes forkjølelse. ))
Dvs at nesten 4000 dør hvert år av komplikasjoner (lungebetennelse) som kommer av forkjølelse
Før vi kommer så langt: I Norge er det ca. 1% som har blitt immune i midten av mai-2020. I løpet av den første bølgen av pandemien i Norge har 216 mennesker mistet livet. Før vi har fått 70% immune i befolkningen må vi ha opptil 70 slike bølger. Hvis vi får en vaksine, kan vi greie oss med færre, alt etter hvor effektiv den blir og hvor mange som får / vil ha den. Greier vi å beskytte de eldre i de senere bølgene, kan vi redusere antall døde drastisk, da 96% av de døde var over 60 år, 89% over 70 år.
Får vi en 60% effektiv vaksine som tas av 50% i et tverrsnitt av befolkningen, greier vi oss med bare 40 slike bølger. Svenskene vil nok ha minst 15% smittede før de er ferdig med første bølge. De ville derved nesten greie seg med én ny bølge i kombinasjon med en slik vaksine.
Det er flere hundre forskjellige forkjølelsesvirus som er aktive hos mennesker. De to vanligste gruppene er rhinovirus og koronavirus. Mens det er over 110 forskjellige rhinoviruser er det bare fire koronavirus som er spredt i hele befolkningen (229E, NL63, OC43, and HKU1). De sistnevnte er nok mer aggressive, for de står for minst 15%, antagelig så mye som 30%, av alle forkjølelser.
Det har i de senere årene vært to koronaviruser som har gjort forsøk på å spre seg pandemisk, men de har hatt for lav R0 til å greie det. Det gjelder SARS-CoV med dødelighet 11% og R0 = 0,43-2,4 (R gjennomsnittlig 0,95) og MERS-CoV med dødelighet 37%. For MERS stoppet utbruddene så fort at det var umulig å fastslå R0, men gjennomsnittlig var R=0,91. Det kan se ut som R0 har falt brått gjennom utbruddet, helt motsatt av det som er naturlig, og som har skjedd med SARS-CoV2, som forårsaker COVID-19.
Kilde BMC Medicine
90% indianere døde av forskjellige sykdommer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar