Vi lever i en rar tid. Nyhetene har i stor grad vært preget av COVID-19 og Korona. Gatene var lenge nesten folketomme, og mange er enda ikke på jobb pga. av et virus. Hadde det vært et svært dødelig virus, kunne man forstå det. Men det er et virus som ikke er mer dødelig enn et gjennomsnittlig influensavirus eller forkjølelsesvirus, hadde det ikke vært for at det er et nytt virus for oss mennesker. Vi hadde ingen immunitet mot dette visuset da det kom til oss mennesker i november eller desember 2019. Men slik immunitet er nå gradvis i ferd med å etableres.
Dette, sammen med vissheten om at sykdommen, i likhet med SARS (dødelighet 9,6%) og MERS (dødelighet 34%), skyldes et koronavirus, skapte frykt og nærmest panikk-artete reaksjoner.
((((Det er mye høyere enn det de fleste fagfolk etter hvert ble enige om. Rundt 0,35% ble et vanlig anslag, men Science bidro til å øke dette tallet til 0,7% basert på erfaringene fra M/S Princess Diamond. ))))
Fagfolk kunne fort konstatere at den kinesiske studien var feil, og de fleste mente at dødeligheten var ca. 0,35%. Senere har to artikler, i the Lancet og Science, beregnet høyere dødelighet. Den siste i Science konkluderer at dødeligheten i Frankrike er 0,7% hvis smitte spres jevnt i befolkningen. Begge artiklene er basert på en omregning av dødstallene på M/S Diamond Princess. Det er antatt at man hadde nesten full kontroll på smittespredningen her, men det er lite trolig. (De har lagt til 25% ? som antatt underrapportering, men samtidig regner de at passasjerene er 25% sunnere enn franskmenn, slik at dette oppveies.) Jeg har derfor mer tro på den gjengse antakelsen med 0,35% dødelighet i gjennomsnitt i befolkningen. Men totaldødeligheten er svært avhengig av i hvor stor grad smitte spres til de som har den høyeste dødeligheten. De aller eldste, de over 80 år, kan ha en dødelighet på over 5%.
Med en dødelighet på 0,35% er den ikke høyere enn for influensaen vinteren 2017-2018, hvis vi regner at 10% ble smittet. Men det kan ha vært mindre enn 10%. Det var bare 3% som fikk dignose. Det er to viktige forskjeller mellom covid-19 og sesonginfluensa når det gjelder dødelighet. Det er kanskje ingen som er immune mot covid-19 i utgangspunktet, og det finnes ingen vaksine. Det gjør at potensielt kan ca. 70% bli smittet før man oppnår flokkimmunitet.
Effekten av denne vaksinen var ca. 45%. 655 000 doser, så 13% av befolkningen kunne bli vaksinert.
Blant de mest utsatte var det nok over 30% som ble vaksinert. Interessen har økt til 38% i fjor. Kan ha avverget rundt 230 dødsfall, men 500 flere dødsfall kunne vært hindret hvis interessen for vaksinen hadde vært høyere.
La oss se på hva slags informasjon som var tilgjengelig 12. mars, da tiltakene ble lansert i en artikkel fra forskning.no
https://forskning.no/influensa/spanskesyken-svineinfluensaen-sars-og-mers-kan-hjelpe-oss-a-forsta-covid-19/1652068
vises det til en stor kinesisk studie som konkluderer med 2,3% dødelighet for covid-19. Dette, sammen med vissheten om at sykdommen, i likhet med SARS (dødelighet 9,6%) og MERS (dødelighet 34%), skyldes et koronavirus, skapte frykt og nærmest panikk-artete reaksjoner.
((((Det er mye høyere enn det de fleste fagfolk etter hvert ble enige om. Rundt 0,35% ble et vanlig anslag, men Science bidro til å øke dette tallet til 0,7% basert på erfaringene fra M/S Princess Diamond. ))))
Fagfolk kunne fort konstatere at den kinesiske studien var feil, og de fleste mente at dødeligheten var ca. 0,35%. Senere har to artikler, i the Lancet og Science, beregnet høyere dødelighet. Den siste i Science konkluderer at dødeligheten i Frankrike er 0,7% hvis smitte spres jevnt i befolkningen. Begge artiklene er basert på en omregning av dødstallene på M/S Diamond Princess. Det er antatt at man hadde nesten full kontroll på smittespredningen her, men det er lite trolig. (De har lagt til 25% ? som antatt underrapportering, men samtidig regner de at passasjerene er 25% sunnere enn franskmenn, slik at dette oppveies.) Jeg har derfor mer tro på den gjengse antakelsen med 0,35% dødelighet i gjennomsnitt i befolkningen. Men totaldødeligheten er svært avhengig av i hvor stor grad smitte spres til de som har den høyeste dødeligheten. De aller eldste, de over 80 år, kan ha en dødelighet på over 5%.
Med en dødelighet på 0,35% er den ikke høyere enn for influensaen vinteren 2017-2018, hvis vi regner at 10% ble smittet. Men det kan ha vært mindre enn 10%. Det var bare 3% som fikk dignose. Det er to viktige forskjeller mellom covid-19 og sesonginfluensa når det gjelder dødelighet. Det er kanskje ingen som er immune mot covid-19 i utgangspunktet, og det finnes ingen vaksine. Det gjør at potensielt kan ca. 70% bli smittet før man oppnår flokkimmunitet.
Effekten av denne vaksinen var ca. 45%. 655 000 doser, så 13% av befolkningen kunne bli vaksinert.
Blant de mest utsatte var det nok over 30% som ble vaksinert. Interessen har økt til 38% i fjor. Kan ha avverget rundt 230 dødsfall, men 500 flere dødsfall kunne vært hindret hvis interessen for vaksinen hadde vært høyere.
(((Basert på dette (Dødelighet minst dobbelt så stor som spanskesyken i Norge, ingen immunitet, koronavirus med 9,6% dødelighet i SARS og 34% i MERS, høy Rnull) var det ikke rart at folk fryktet dette viruset. Men ekspertene advarte mot overreaksjon. De fleste mente at dødeligheten er ca. 0,35%, selv om Science ref. sier 0,7% (REF) for Frankrike. )))
??((((Myter var svært vanlig i tidligere tider, men i dag er folk svært opplyste, så mytene får mindre og mindre rolle. Myter var svært vanlig på områder som hadde stor betydning for folks værdag, slik som det å ha en formening om hvordan været vil bli i morgen eller om en uke eller enda lenger ut i tid. I gamle dager verserte det diverse myter om hvordan været ville bli i morgen. I dag har vi så gode værvarslere at ingen bryr seg lenger om de gamle mytene for å varsle været i det korte løp. Men for varsler i det svært lange løp, hvor meteorologien ikke strekker til, er fortsatt mytene i bruk. ))))??
Når det gjelder sykdommer og epidemier stoler vi stort sett på ekspertene. Det samme har vært tilfelle for pandemier. Men det er så lenge en pandemi ikke blir for nærgående. Og hvordan kan en pandemi bli for nærgående? En skulle tro at sykdom med svært høy dødelighet, og spesielt med høy dødelighet for unge og middelaldrende, ville føles nærgående. Spanskesyken, som herjet over hele verden i 1918-1920 var svært dødelig for folk mellom 20 og 40, men ser vi i avisene fra de periodene den herjet mest i Norge, fikk ikke denne pandemien førstesideoppslag. COVID-19, derimot, som er dødelig bare for de eldste og de med underliggende sykdommer, har fått førstesideoppslag, spesielt i sensasjonspressen, men også i radio og TV. Hva kan dette skyldes? Forskjellen skyldes nok mye den store rollen internasjonal nyhetsfomidling har fått, og spesielt hvordan bilder og video kan formidle skrekk-historier.
At det er mange myter som trives godt i befolkningen, og til og med noen konspirasjons-teorier er ikke noe stort problem i seg selv, men jeg vil her vise hvordan slike myter kan ha vært med på å overta som rådgivere til politikerne. Men først vil jeg vise hvordan helsepolitikken var organisert i Norge frem til 1972:
Her ser vi hvordan infrmasjonsflyten fra helsepolitikere og regjering var organisert, gjennom råd og nyhetsformidling (prikket) og anbefalinger til politikerne (Heltrukket). Ser vi bort fra den politiske siden av informasjonsflyten, ligner den mye på hvordan værmeldingen tilflyter oss alle fra meteorologene. Men hvis det var snakk om et veiprosjekt, ville informasjonsflyten være stort sett som i denne figuren selv i dag. Men for helsepolitikken er bildet i dag ganske anderledes.
Norge hadde i mange år (fra krigen til 1972) en helsedirektør med veldig utvidede fullmakter i forhold til hvordan det ble senere. Han hadde veldig stor innflytelse på helsepolitikken i landet, og hans politikk var lite påvirket av avisenes skriverier. Avisene hadde vel egentlig ikke de helt store motforestillinger til hans måte å styre politikken. Han var jo guruen. Han presenterte bare hva han mente, ikke hvorfor han mente så og så, og det er kanskje den måten folk flest vil ha det - å ha en de stoler på, uansett. I dag er det Høye som har ansvaret i Norge, men hvem skal han høre på, når statsministeren, helsedirektøren og FHI sier forskjellige ting? Da er det vel naturlig at han hører på Erna. Jeg tror ikke hun ønsker noen vondt, men har hun det overblikk som gjør henne i stand til å ta de riktige avgjørelsene? Det viktigste for henne er vel å tekkes velgerne. Da er det vel lett å ty til avisene?
Vi skal være glad for at vi har en fri presse som kan være et korrektur for politikernes styring. Men det må ikke bli slik at makten flyttes fra politikerne til journalistene. Sistnevnte har ikke som mål å styre landet på best mulig måte. Det bør være politikernes mål. Journalistene gjør best jobb når de sørger for at avisene selger best mulig. Og det som selger best når det gjelder covid-19 er artikler som viser hvor dødbringende dette koronaviruset kan være for de aller eldste. Samtidig gis det reportasjer fra enkelt-tilfeller som berører også noen få yngre. Detet gjelder spesielt løssalgs-avisene, som vi fortsatt kaller tabloid-pressen, fordi de var først ute med å ta i bruk dette reduserte avisformatet.
De vanlige råd-linjene er vist i figuren som GGG. Disse rådene er basert på svært langvarig forskning og basert på internasjonalt samarbeid. Rådene er svært entydige. Det finnes også en "kommandolinje" som kan overstyre råd-linjen. Det er politikerne som bestemmer hvilken av linjene som blir gitt prioritet. I de aller fleste helsepolitiske saker er folkeopinionen svak i forhold til de råd som gis vra fagfolk. Dette gjelder til og med i spørsmål om sykehusnedleggelser, selv om folkeopinionen her blir hørt til en viss grad.
I Sverige har de et system som ligner litt mer på dette. De har ikke et konglomerat av enheter som gjør at ansvaret pulveriseres, slik vi har i Norge nå.
dd
dd
Typisk for 1 er gjennomarbeidede analyser som gir vel underbygde argumenter. Disse er basert på langvarig erfaring, og rekommandasjonene tar for seg pandemien som en helhet og veier forskjellige hensyn, som økonomi, helse og velferd mot hverandre
Typisk for 2 er konkrete planer som regjeringen ønsker basert hovedsakelig på analyser fra FHI, men også influert av media.
Typisk for A er at journalisten leser den informasjon han kommer over og tenker ut hvordan dette skal presenteres i avisen for at den skal selge best mulig.
Resultatet er tekster (B) som leses (C, F og G). Slike tekster kan f.eks. være: Det er færre døde i Norge i dag, mens svenskene har mange. Leseren kan tenke: Kan vi bli bedre enn svenskene?
NYTT 10. juni: Når vi sammenligner Norge og Sverige, ser vi at folk er ganske fornøyd begge steder, men det er kanskje mer kritikk av håndteringen av covid-19 i Sverige. Det er ikke så rart. I Norge har jo politikerne fulgt avislesernes råd. Selv om det førte til over-reaksjon følte de seg vel presset til f.eks. å stenge skoler og barnehager, stikk imot anbefalinger fra fagfolk. Den panikken som rådet blant folk fikk mange til å holde barna hjemme. Og kommunepolitikerne, som også er avislesere, ville ikke ha folk på hyttene sine, selv om det fra et smitte-standpunkt ville vært det aller beste, og det som ble anbefalt under spanskesyken.
Den måen pandemien har blitt håndtert i Sverige er ikke noe eksempel til etterfølgelse. Når det ikke går så greit, er det lett å skylde på Tegnell, men han gjør vel så godt han kan for at pandemien skal få minst mulig konsekvenser for landet. Men han har heller ikke diktatorisk kontroll med håndteringen. Bygd på kunnskaper om pandemier generelt og dette viruset spesielt har han gitt anbefalinger om at alle utsatte må sørge for å beskytte seg mot smitte. Dette fungerer greit for de eldste som bor hjemme, men hvis man ikke setter inn helt spesielle tiltak for å beskytte de som bor på institusjoner, får man høye dødelighetstall der. Når man er villig til å bruke hundrevis av milliarder for å holde smitten nede, slik det er blitt gjort i Norge, er det rart at man ikke kan sette inn ressurser som hindrer disse tragiske og ressurskrevende sykdomstilfellene.
NYTT 10. juni: Når vi sammenligner Norge og Sverige, ser vi at folk er ganske fornøyd begge steder, men det er kanskje mer kritikk av håndteringen av covid-19 i Sverige. Det er ikke så rart. I Norge har jo politikerne fulgt avislesernes råd. Selv om det førte til over-reaksjon følte de seg vel presset til f.eks. å stenge skoler og barnehager, stikk imot anbefalinger fra fagfolk. Den panikken som rådet blant folk fikk mange til å holde barna hjemme. Og kommunepolitikerne, som også er avislesere, ville ikke ha folk på hyttene sine, selv om det fra et smitte-standpunkt ville vært det aller beste, og det som ble anbefalt under spanskesyken.
Den måen pandemien har blitt håndtert i Sverige er ikke noe eksempel til etterfølgelse. Når det ikke går så greit, er det lett å skylde på Tegnell, men han gjør vel så godt han kan for at pandemien skal få minst mulig konsekvenser for landet. Men han har heller ikke diktatorisk kontroll med håndteringen. Bygd på kunnskaper om pandemier generelt og dette viruset spesielt har han gitt anbefalinger om at alle utsatte må sørge for å beskytte seg mot smitte. Dette fungerer greit for de eldste som bor hjemme, men hvis man ikke setter inn helt spesielle tiltak for å beskytte de som bor på institusjoner, får man høye dødelighetstall der. Når man er villig til å bruke hundrevis av milliarder for å holde smitten nede, slik det er blitt gjort i Norge, er det rart at man ikke kan sette inn ressurser som hindrer disse tragiske og ressurskrevende sykdomstilfellene.
Leseren er også velger, og for å tilpasse seg folkemeningen som media skaper, kan E være f.eks.: lag planer som gir lavest antall døde.
Myte: Jo mer vi i dugnaden greier å presse ned RE, jo bedre. FHIs mål var å presse RE lengst ned mot 1. Det var ikke et mål at den skulle være langt under 1. Selvfølgelig var det bra at RE var enda lavere, fordi det betydde at tiltak kunne fjernes. Men det var ikke noe mål at tiltak skulle videreføres med lavest mulig RE. Hadde det vært overbelastning i Helsevesenet, kunne dette vært et mål. Men det var det ikke.
Myter: vaksine løsenet, dødelighet (for hvem?), mulighet for å bli kvitt viruset (men til hvilken pris?), at en medisin skal hindre at sykdommen skal gi dødelig utgang, at viruset er så farlig at vi for menneskenes fremtid må bli kvitt det (om dette: erfaring fra SARS og MERS, men helt forskjellig R0), at man ikke blir immune etter å ha blitt smittet og vært syk.....
BRUK ANNET STED?:Det er to forskjeller. Vi har generell immunitet i befolkningen mot influensa av lignende type, så bare ca. 10% av oss merker noe særlig til at vi får influensasmitte. Men mer enn halvparten av oss har også COVID-19 uten å merke noe til det. De aller fleste som merker noe, opplever det som en lett forkjølelse. @Immunitet mot COVID-19 skal minst 70% av oss få på ett eller annet vis.
SJEKK FLYTTET:
Om at pressen har skylda. Dette kan forklare hvorfor Sør-Korea kunne bli tvunget av pressen til å handle slik de har gjort. Men det kan ikke forklare hvorfor Kina har valgt en lignende strategi. Her må vi nok søke andre forklaringer, for de har jo ingen fri presse, og de kan derved også unngå sensasjonsjournalistikk. Men kinesiake myndigheter er veldig interesserte i at deres diktatur blir akseptert av innbyggerne, En slik kontroll av smittespredning er ideell for makter som søker å styrke sitt diktatur.
Det virker som mange nordmenn oppfatter det hele som en landskamp, først og fremst mellom Norge og Sverige, hvor det er om å gjøre å ha færrest smittede. VGs presentasjoner bidrar veldig til dette.
Et eksempel på hvilke vrangforestillinger media kan skape: ((Medias behandling av dette har tydeligvis gitt folk store vrangforestillinger.)) En engelsk dame på dagsrevyen 9. mai ble testet og fikk positivt resultat. Likevel ville hun holde seg innendørs så lenge viruset var i omløp. Men hun så frem mot å få en vaksine. Hun hadde tydeligvis mer tro på vaksinen enn effekten av sykdommen den skal emulere(?). Snakk om vrangforestilling! Media har tydeligvis gitt folk også i England den oppfatning at vaksine er det store løsenet. Hun må ha fått den oppfatning at en vaksine er løsenet på alt og til og med vil gi en bedre immunitet enn sykdommen.
Politikerne lærte mest
Høye: Jeg, men Kulturminister
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar