Hvor stor er dødeligheten for COVID-19?

rrrr

Kan håndteringen av pandemien forsvares økonomisk?

En skulle tro at håndteringen av pandemien skulle vært behandlet grundig fra et økonomisk standpunkt. Politiske beslutninger som å sikre en vei etc. blir jo behandlet ut fra de økonomiske fordelene ved sparte menneskeliv. Når vi leter på nettet, finner vi lett to kilder. Begge disse er preget av vurderinger gjort av professor Ivar Sønstebø Kristiansen. Den ene kilden er hans egne. I hans blogg og i artikkel i dagens næringsliv finner vi de samme beregningene, som jeg vil diskutere her. 

Han  beregner at tapt verdiskapning på 220 milliarder norske kroner, og han finner at hvis 18% av befolkningen kan unngå smitte ved at utbredelsen i befolkningen reduseres fra 60% til 42%, kunne vi spare 152 milliarder i sparte leveår. Dessuten regner han at kostnadene i helsetjenesten knyttet til COVID-19 er 50 milliarder. Selv om dette kan spares inn med de tiltakene som gjøres er det fortsatt ikke lønnsomhet i dette. Men hva hvis vi kunne spart alle de 60%? da ville vi i stedet for 152 milliarder kunne spart 507 milliarder i sparte menneskeliv. Vi kunne ta oss råd til ytterligere opptil 287 milliarder i utgifter og likevel ha overskudd i regnskapet. Regner vi med de 50 milliardene vi kunne spare i helsevesenet, blir det 237 ekstra milliarder som kan brukes, f.eks. til smittesporing, som blir en hovedaktivitet med den strategien som nå er valgt. 

Og dette er stort konklusjonen i et notat fra tre forskere ansatt i Statistisk Sentralbyrå (men ikke offisielt notat fra byrået). REF

Men det er grunn til å anta at de forutsetningene som Ivar Sønstebø Kristiansen har basert sine anslag på er feil. Jeg vil ettergå disse.

I 2012 ble det bestemt at et fullt menneskeliv har verdien 30 mill. norske kroner. Det tilsvarer 35,38 mill. 2019-kroner. Med en gjennomsnittlig levealder på 75,6 år blir det 468 000 kroner pr. leveår. Jeg vet ikke hvorfor han har brukt 1,25 mill. kroner. Notatet fra SSB-forskerne bruker begge disse beregningene. De finner lønnsomhet i den valgte strategi selv med den vanlig brukte verdien for et menneskeliv. Jeg vil ettergå de andre forutsetningene som begge disse notatene bygger på. 
HER?: Bruker vi dette tallet, blir det for UK 1,14835% og for US  1,3%.

?? viser til Imperial Collage og 1,15% av smittede vil dø. 

Predikterer 510 000 i GB = 0,76% og 2,2 mill iUS = 0,67%   81% smittede, dvs. av smittede: 0,93% i UK og 0,83% i US. 960000  

Ifølge FHI i DN er anslaget på dødeligheten 0,33%. Selv dette er antagelig for høyt. Basert på antall døde i San Marino er kanskje det mest riktige anslaget 0,17, hvis vi antar at R0 = 2,4 og at de har oppnådd full spredning der. Da blir spredningen 100% -100%/2,4 = 0,58%. 

Kristiansen bruker 11 år som et gjennomsnitt for antall år en potensiell smittet ville tape pga dødsfall. 

Jeg har laget et regneark og beregnet gjennomsnittlig tapte leveår basert på forventet levealder i de forskjellige aldersgruppene. Resultatet ble 5,16 år. Dette må sees som et absolutt maksimum. Dette er folk som har underliggende sykdommer (i hvert fall de yngre) og deres forventede levealder er derfor helt sikkert lavere enn gjennomsnittet. Et mye riktigere anslag er nok 3 år. Kanskje 1 år er det mest riktige anslaget. ((I følge XX har Helsedirektoratet anslått at et godt leveår er verdt 1,25 millioner. Dette er ikke i samsvar med vanlig beregning av verien på et menneskeliv. Vanligvis beregnes et fullt menneskeliv som verdt 30 mill 2012-kroner, dvs. xx.))SE OVENF.  Hvis vi beregner basert på disse tallene, får vi med 18% reduksjon i antall døde og 468 000 kroner for et menneskeår med 5,368 mill innbyggere i Norge: 

Med 11 år og Sønstebøs tall: 5,368 mill * 0,18 * 0,0115 * 11 * 1 250 000 = 153 000 milliarder norske kroner

Gj.snittlig reddede år	18% av befolkningen	60% av befolkningen
11	16,4 milliarder	54,7 milliarder
5,16	7,7 milliarder	25,7 milliarder
3	4,48 milliarder	10 milliarder
1	1,49 milliarder	3,3 milliarder

3 * 2 * 2,5 = 15

Tabell med 18 og 60%:  (enda lavere dødelighet og hvis beskytte eldre i parentes)

Med XX = 5,16 år:  5,368 *0,18* 0,0033 * 5,16 *468 000 = 24 550 millioner norske kroner  7,7 milliarder

Med XX = 3 år: 4,48 milliarder norske kroner

Med XX = 1 år: 1,49 milliarder  norske kroner

121 000 * 1,25 = 151 250

Målet helliger middelet. 

Beregn hvor stor dødelighet med beskyttelse av de over 70! og de utsatte!

Finn gode dødelighetstall for aldersgrupper! 

Hvor langt er Sverige fra flokk-immunitet?

Det er forskjellige måter å komme frem til immunitetstallene. I mangel av en immunitststest i et tverrsnitt av befolkningen kan det gjøres analyser basert på utvikling av dødelighet. Hvis man  vet hvor stor R0 er, vil formen på kurven for antall døde gi oss fortsettelsen av kurven. Deved kan man finne ut når man er på en flokk-immunitet, som er gitt av R0. Med R0 = 2,5 vil flokk-immunitet bety at 60% av befolkningen er smittet. Problemet med slike analyser er at R0 kan forandre seg fra vinter til sommer, og RE kan være lavere enn R0. Det vil den være når det er gjort tiltak. For Stockholmsregionen ble det gjort en analyse som antydet at dette området ville nå flokkimmunitet i løpet av mai. Men nå viser det seg at RE ligger lavere enn antatt, da tiltakene her hatt høyere effekt enn man hadde trodd. REF. En fordel med denne metoden er at man ikke trenger å vite dødeligheten. Hvis man vet den, kan man beregne smittetallet ved å se på de samlede dødstallene. Dødstall kan man finne ved å se på samlede dødstall der hvor pandemien har dødd ut uten at spesielle tiltak er i bruk for å holde smitten nede. Jeg har tatt utgangspunkt i .... Regner 0,1% og R0=2. Det gir CFR på 0,2%.

Pr 29. april hadde Sverige bare 24,3 døde pr. 100 000 innbyggere, dvs 12 % spredning
Pr 29. april hadde Stockholmsregionen 55 døde pr. 100 000 innbyggere, dvs. 27,5% spredning i befolkningen

Disse beregningene forutsetter at Sverige har vært hverken bedre eller dårligere til å beskytte de i risikogruppen, spesielt de eldre. Har de klart dette bedre, kan spredningen f.eks. i Stockholmsregionen være betydelig høyere enn 30%, da en liten forskjell i beskyttelse av eldre kan gjøre store forskjeller i dødstallene. Og for Sverige som helhet kan smittespredningen være 15% eller mer. Det kan se ut som dødstallene for Sverige nærmer seg 0. Men det kan skyldes litt etterslep i rapporteringen. Hvis dødstallene skulle gå ned til 0 ved 15% spredning, betyr det at RE = 1,18 for øyeblikket. 30% spredning tilsvarer RE = 1,43. Og Stockholm ser ikke ut til å gå mot 0!



Antall døde i Sverige viser godt samsvar med COVID-19-døde (oppdateres hver mandag). Nesten 30% av dødsfall i Sverige i april var forårsaket av COVID-19.

Smittevern og smittesporing

Smittevern er av tre typer. Det kan enten være rettet mot å bli smittet, mot å smitte andre eller begge deler. Bruk av munnbind er først og fremst for å beskytte andre når man er syk. Skal man beskytte seg selv effektivt, må man ha spesialutstyr. Et alternativ til munnbind er krav om å holde seg hjemme når man er syk. Men problemet er at man ofte ikke kan vite om man er smittsom. Der skal smittesporing være til hjelp. For å beskytte seg selv kan det være effektivt å vaske hendene etter å ha berørt noe felles utstyr. Skal man beskytte andre, må man vaske seg før man berører slikt utstyr. "Social distancing" virker i begge retninger. Hvis det brukes på frivillig basis, blir det nok mest brukt for å beskytte seg selv. Det kan det gjennomføres uten andre effekter på samfunnet enn at de som er redd for smitte lar være å bruke kollektivtrafikk. Da sykdommen egentlig er nokså ufarlig for de som ikke tilhører risikogruppene, påvirkes arbeidslivet bare ved at yrkesaktive som har underliggende tilstander i størst mulig grad benytter hjemmekontor. Men bruk av frivillig social distancing er effektivt bare hvis folk gjøres klar over deres reelle risiko ved å bli smittet. Myndighetene kan spre slik informasjon, men den kan lett undermineres av sensasjonspressen, som er mye mer opptatt av unntakene fra hovedregelen og gjerne leter etter de få ekstreme tilfellene REF. Effekten kan da bli at konsekvensene for samfunnet blir mye større enn nødvendig, samtidig som beskyttelsen av de utsatte blir mye dårligere, spesielt fordi pandemien drar ut unødig lenge. Verst kan det bli hvis samfunnet innfører tvangstiltak som kan ha veldig store økonomiske konsekvenser, samtidig som (( TA MED?: koronakrisen drøyes unødig ut i tid)).

En effekt av sensasjonspressens disinformasjon REF er at i veldig mange land har foreldre holdt barna hjemme fra skolen. Dette har i mange tilfeller fått så stort omfang at myndighetene har følt seg tvunget til å stenge skolene for å gi de som er hjemme et tilbud. Fra faglig hold er stenging av skoler gjentatte ganger blitt vist å være svært uheldig. REF. Land uten en fri presse, hvor myndighetene kan diktere innholdet i den informasjon som når publikum burde ha lettere for å la balansert og riktig informasjon nå sine innbyggere. EKSEMPLER!!!

Norge har valgt en annen strategi for å komme oss igjennom COVID-19-pandemien enn noe annet vestlig land. De eneste landene ellers som følger en slik strategi som Norge er Kina og Sør-Korea. Kina har brukt svært harde tvangstiltak, mens Sør-Korea bruker tiltak som ikke begrenser innbyggernes frihet i samme grad. Norges strategi ligner mest på den Sør-Korea bruker ved at det legges mye arbeid i aktiv smittesporing. I alle disse tre landene er smittetallene på vei nedover gjennom at tiltak er satt ut i livet som gir RE > 1. For Norge har det vært rapportert at RE = 0,66. Det har vært vanlig å regne at R0 = 2,5 (eller høyere) om vinteren og at den i den varme del av årstiden kan være bare 1,75. Hvis dette stemmer, betyr det at de tiltakene som om sommeren gir RE = 0,66 gir RE = 0,94 om vinteren. Det betyr at RE fortsatt gir en svak reduksjon av smitten, men veldig sakte. Det betyr at det ikke er rom for noen lettelse på tiltakene i vinterhalvåret. Planen er åpenbart at smittetallene kan reduseres nok i løpet av sommeren til at man kan håndtere den resterende smitten ved aktiv smittesporing.

NYTT: Den norske strategien er basert på en smittesporings-app og overvåkning av alle samlinger av folk. En smitteansvarlig for samlingen skal sørge for at alle er registrert. Smittesporings-appen er avhengig av nok oppslutning, og det gjør den antagelig helt ubrukelig MER. Det finnes imidlertid en rekke apper sm er brukt av svært mange, og som til sammen gjør at et selskap som samler alle disse data kan kartlegge våre bevegelser ganske nøyaktig. NRK hadde en sak om dette 9.5.2020. De hadde kjøpt rettighetene av det engelske selskapet Tamoko til å få alle bevegelser for et utvalg av nordmenn, 140 stk. Neste dag var digitaliseringsministeren på NRK for å advare mot dette, som er et brudd på menneskerettene. Men dette er det verktøyet som helsedirektøren kunne brukt for å få den oversikt over bevegelser som kunne gitt  helsedirektøren det han trenger. I Sør-Korea bruker de dette i tillegg til ansiktgjenkjenning brukt på alle kameraer i alle byer. FORTS @  (???)

UNDER SMITTESPORING: Smittesporing har vært brukt for å sikre at sykdommer blir helt isolert(?), ved å søke alle mulige smittekjeder. For SARS og M...  var dette effektivt. men dette var sykdommer som kunne bekjempes, først og fremst fordi de har betydelig lavere R0 enn hva gjelder COVID-19. 

AVSN? For COVID-19, som ikke lar seg eliminere, er smittesporing et supplement til smittevern. Tanken er at effektiv begrensning hva. smittesporing skal være mindre inngripende (??) for samfunnet. 

FLETT INN:
Om smittesporing: betenkelig undergraving av demokratiet.
App uvirksom, men mange apper følger alle som har lagt inn noen apper som bruker posisjon. Den informasjonen som samles inn av alle disse vil ikke være så nøyaktig i antall meter avstand, men den er tilgjengelig for nesten alle. Det er bare å kjøpe denne informasjonen, slik NRK har gjort. Dette ble omtalt i Dagsrevyen 9. mai 2020. Det ble omtalt som brudd på menneskerettighetene, men hvis ikke helsedirektøren vil bruke denne informasjonen, går han glipp av et super-effektivt verktøy for å kunne isolere de som potensielt kunne vært i nærheten av en smittet. Det ville bli mange flere enn med Smittespore-appen, men man ville ikke gå glipp av så menge, slik som med Smittespore-appen.

Kan jeg som medlem av risikogruppen føle meg trygg?

De som tilhører risikogruppen for COVID-19 er spesielt de eldre, og særlig de med tilleggskomplikasjoner blant de eldre, som diabetes, høyt blodtrykk og lungesykdommer, men også fedme og røykehistorie ser ut til å ha negativ effekt. Det betyr ikke at de som er under 70 år kan føle seg trygge, men risikoen er her mest knyttet til kombinasjoner av forskjellige komplikasjoner. Jeg vil se litt på hvor godt sikret man er i Norge mot smitte, gitt regjeringens vedtatte "slå ned"-strategi. Jeg vil sammenligne risikoen med den man utsettes for i Sverige, som følger "demp"-strategien.

SJEKK HER: BAKSIDEN AV smittevern og smittesporing: I noen land er kapasiteten i helsevesenet så lav at tiltak utover personlig beskyttelse er nødvendig. Den mest effektive måten å redusere belastningen på helsevesenet er imidlertid å redusere smitte for de som har aller størst sjanse for å bli alvorlig syk. De som er på alders- og sykehjem har ikke de samme mulighetene til å a sørge for sin egen sikkerhet som hjemmeboende eldre. I Norge har over 60% av de døde og NN% av de innlagte (døgn) vært fra institusjoner. 

AVSN? Hvis man etter å ha lagt alt til rette for at alle i risikogruppen kan beskyttes,, og likevel ikke har nok kapasitet, da er det på tide (aktuelt?) å vurdere videre tiltak. 

I Sverige hører politikerne mer på råd fra epidemiologene, som gjennom Anders Tegnell har blitt gitt råd som er fulgt i stor grad. Men Tegnell frarådet allerede 16. mars å stenge skolene, samtidig som han sterkt påpekte at det måtte settes inn bedre tiltak for å beskytte de eldre. Når skolene allikevel senere ble stengt, var det altså i strid med de faglige rådene. Simuleringer gjort av Imperial Collage viser at stenging av skoler kan ha svært uheldige konsekvenser, ikke bare ved å lede smitten mot utsatte grupper, men også ved å påvirke utbruddet uheldig.

Det er stor forskjell på Sør-Koreas smittesporings-strategi og den norske. Mens man i Sør-Korea forsøker å advare de som kan tenkes å bli utsatt for smitte, har man i Norge valgt å varsle etter at man har vært utsatt for  smitte om mulig smitte. (isolasjon)

HER? Selv om det er 5-6 ganger så stor sjanse for å dø av COVID-19 enn av en vanlig sesonginfluensa, er jeg som 72-åring mindre bekymret for denne pandemien enn for influensaen. Grunnen er at vi har så god oversikt over farene og kan beskytte oss godt. Men jeg ville vært mye mindre bekymret hvis jeg bodde i Sverige. Der er det en begrenset tidsperiode hvor man bør beskytte seg. Men den strategien som nå følges i Norge vil jeg ikke føle meg trygg de nærmeste 2-3 år.

Sammenligning av norsk og svensk strategi

Det er mye som tyder på at R₀ varierer med årstiden, på en slik måte at det er mye lettere å kontrollere et utbrudd om sommeren enn om vinteren. Vi er i ferd med å la tiden løpe ut for å kunne benytte oss av dette sommerhalvåret. Svenskene er i ferd med å se slutten på pandemien i deler av landet, og andre deler følger i tur og orden. Det betyr ikke at de er ferdig med den, dvs. at de har oppnådd flokkimmunitet for vinteren. Men de kan sannsynligvis lette på de moderate tiltakene de har hatt gjennom den siste tiden og få hjelp av lvere R₀ til å holde epidemien i sjakk i Sverige gjennom sommeren uten tiltak. Norges uttalte strategi, dvs. det helsedirektøren har gått inn for, er å "slå ned" epidemien med harde tiltak gjennom sommeren. Planen er at man kan lette på tiltakene når antall smittede er så lavt at de enkelte kan finnes gjennom aktiv smittesporing. New Zealand hadde lite smitte i utgangspunktet, og har klart å redusere denne. Nå vil de hindre bevegelighet blant folk. En artikkel fra et forskerteam i Boston viser effekten av tiltak av forskjellige styrker og varigheter

Figurene viser effekten av tiltak (blå bakgrunn) hvilke tiltak er mer eller mindre effektive. Det er regnet med R₀ = 2.5 på vinteren og 1,75 på sommeren. Effekten på Ro under tiltak er 20% (rød) reduksjon R_E = 1,4, 40% (blå) reduksjon, R_E = 1,05 og 60% (grønn), reduksjon R_E = 0,7, alle om sommeren. Som vi ser, gir kortvarige tiltak en utsettelse med best reduksjonseffekt (for toppen) ved mest effektiv reduksjon av R₀ Som vi ser er det de letteste tiltakene som gir den beste effekten. Kraftige tiltak, som vist med den grønne kurven, gir en kraftig oppblomstring av pandemien, og kraftigere jo lenger tiltakene varer. Best effekt oppnås med bare 20% reduksjon av R. Hvis man skal oppnå en tilsvarnde reduksjon i oktober - januar, er det behov for kraftigere tiltak, da Ro er høyere. For å få dempet infeksjonen slik det er mulig må sommers tid, måtte tiltakene gi 72% reduksjon av R, eller tiltak som om sommeren ville gi R_E mindre enn 0,5.

En måte å unngå en høy topp i desember er å erstatte den lange perioden med tiltak i figuren ovenfor med mange gjentatte tiltaksperioder. Da er det best å starte med en 6 ukers tiltaksperiode, som får antall smittede ned på et lavt nivå. Ved å åpne opp i perioder på ca. én måned og ha tiltak i ca. to måneder kan man få pandemien til å dø ut etter to år, selv om det kan bli en mindre oppblomstring i pafølgende vinter. Dette er en måte å håndtere pandemien hvis kapasiteten i helsevesenet er veldig liten, omtrent som angitt ved en rød strek i figurene over. En annen måte å bruke tiltak på er å begrense toppen ved ganske moderate og tidsbegrensede tiltak. I figur nr. 3 ser vi et slikt forløp i den røde kurven. Her er det benyttet 20% reduksjon av R i 2,5 måneder. Enda bedre ville det nok vært å vente 14 dager til med å starte med tiltak. En slik håndtering av epidemien er selvsagt avhengig av god nok kapasitet i helsevesenet, men hvis slik kapasitet var tilgjengelig, slik at tiltak ikke ville være nødvendig for å oppruste, ville dette vært å foretrekke. I Sverige hadde man så god kapasitet og var i stand til å oppruste kapasiteten raskt, slik at man kunne følge et forløp noenlunde likt dette.

COVID-19 angriper mennesker svært forskjellig. Ca halvparten av de som har fått smitten er ikke en gang klar over det, selv i disse tider, hvor man er så oppmerksom på selv de svakeste symptomer. Det er mennesker med underliggende sykdommer, fedme eller røykehistorie som har forhøyet sannsynlighet for komplikasjoner, men aller mest betydningsfult er alder. De som dør av sykdommen er i det alt vesentlige over 70 år, og aller høyest er dødsrisikoen for de over 80.
Å la eldre mennesker bli smittet er dumt av flere grunner:

• Det øker antall døde uforholdsmessig mye
• Det legger beslag på intensivplasser
• De som dør bidrar ikke til noen flokkimmunitet
• De som overlever forsvinner etter få år fra flokkimmunitetsgruppen

Den aller mest effektive måten å redusere belastningen på helsevesnet er å beskytte de eldste. Flokkimmunitet bygges aller mest effektivt gjennom at de yngste blir smittet, de som takler sykdommen aller best. I en artikkel i Aftenposten/VG? viste tre professorer (?) fordelingen av dødsfall i Sverige og Norge. Det de ville vise, var at Sverige har flere dødsfall enn Norge. Det er jo helt naturlig, da strategien som følges er så forskjellig. Men jeg har lagt til en ekstra, grønn søyle for hvert alderstrinn for å vise at Sverige har lykkes bedre med å unngå å smitte de eldste. Det er spesielt syke og aldershjem som er utsatt for smitte. Selv om det er sterke tiltak for å unngå smitte, var 60% av døsfallene i slutten på slike institusjoner. Sverige har lykkes bedre, men de kunne også spart helsevesenet for mange dødsfall ved å unngå å smitte de eldre. Den forskjellen vi ser betyr ikke nødvendigvis at Norge er dårligere til å unngå smitte på institusjoner eller eldre mennesker i sine hjem. Forskjellen kommer nok heller av at Norge har bedt alle aldersgrupper om å beskytte seg i samme grad. Det betyr at de eldre risikerer å smittes nærmest i samme grad som yngre. Da det ikke bygges flokkimmunitet i særlig grad, vil de eldre måtte beskyttes i hele den perioden som smitte finnes i befolkningen.

Økonomi under Covid-19

Da regjeringen valgte å følge "Eliminerings"-strategien, var det ikke etter råd fra FHI, som tillrådet "Demp". Deres notat av 24 mars. REF advarte mot de økonomiske, men også de helsemessige konsekvensene av å velge Eliminerings-strategien i stedet for "Brems"-strategien, som er helt i tråd med den strategien svenskene har valgt. Det finnes et notat, skrevet av tre forskere ved SSB, som var det første notatet som nevnte konkrete tall for økonomi. Selv om SSB ikke stiller seg bak notatet, er det interessant, da jeg mistenker at det har blitt tillagt vekt av norske politikere. Notatet konkuderer med at Eliminering-strategien er den mest økonomiske og gir det lavest antall syke og døde. Det siste er jo riktig på kort sikt, men her er det også konkludert med virkninger på lang sikt, samt at kalkyler basert på verdien av tapte menneskeår er tatt med i kalkylen. Jeg vil derfor se litt på bakgrunnen for analysen. Det skal også nevnes at de også har vurdert en mellomløsning "Undertrykkelse", som kan sammenlignes med strategier som følges i mange andre Europeiske land. Det er helt klart at denne strategien ikke er ønskelig. Man bør velge enten Brems eller Eliminer. Valget kan begrunnes på forskjellige måter, men man må ikke velge Eliminer av økonomiske grunner hvis det ikke er hold i argumentasjonen bak. Da FHI er så klar i sin konklusjon om at Eliminering er et dyrt alternativ, er behov for å se hvordan SSB-notatet har kommet til sin konklusjon. 

Jeg har funnet en del antagelser som er gjort på sviktende grunnlag, og jeg diskuterer her hver enkelt:

Verdien av et menneskeår er vanligvis beregnet ut fra verdien 30 mill. 2012-kroner for et helt liv. Det gir ca. 0,575 mill., som er det ene anslaget de regner med. Men de har valgt et annet anslag, funnet i et notat av Sønbø Kristiansen, som bruker 1,25 mill. De bergner ut fra begge verdiene, men det er bare den ene som er i tråd med vanlig praksis. 

I notatet til Sønbø Kristiansen REF er det antatt et tap på 11 "gode leveår" for hvert dødsfall. det e vanskelig å se hvordan dette samsvarer med at gjennomsnittsalderen for de døde er 84 år. (Ole Fostad har bemerket dette i en kommentar til notatet)

https://www.dagensmedisin.no/blogger/ivar-sonbo-kristiansen/2020/03/25/kostnader-og-nytte-ved-covid-19-tiltak/

Jeg vil anta at mange av de døde hadde bare måneder i forventet levetid, og jeg vil i stedet for 11 år regne med 1 år. 

De har anslått at man ved Eliminerings-strategien kan begrense smitte tol 100 000 i Norge. Dette er tatt nærmest ut av lufta. Det e mye som tyder på at dee er den smittestatus vi har pr 22. april. ((SJEKK)). 

Det er gjort en antagelse om at viruset kan elimineres i løpet av 5 måneder. Jeg har gjort en beregning basert på R=0,7 som viser at det vil ta rundt 35 uker = 8 måneder å få eliminert viruset med god sikkerhet. Dvs. at strenge tiltak er nødvendig i 8 måneder, ikke 3 med strenge og 2 med milde, som de har antatt. FHI sier at det trengs fulle tiltak i 2 år eller til vaksine tilgjengelig 

Det er antatt at Brems-strategien trenger tiltak i omtrent 1 år og 5 mnd. De tar utgangspunkt i FHI som ser at det kan bli en varighet på 1 år. Jeg har regnet ut at med R=1,3 vil det ta 20 uker = 5 måneder å nå 2,2 mill smittede fra 100 000. Selv om man regner med at man ikke skal overbelaste helsevesenet...... (med R=2,5 vil det ta 6 uker. )