Sammenligning av norsk og svensk strategi

Det er mye som tyder på at R₀ varierer med årstiden, på en slik måte at det er mye lettere å kontrollere et utbrudd om sommeren enn om vinteren. Vi er i ferd med å la tiden løpe ut for å kunne benytte oss av dette sommerhalvåret. Svenskene er i ferd med å se slutten på pandemien i deler av landet, og andre deler følger i tur og orden. Det betyr ikke at de er ferdig med den, dvs. at de har oppnådd flokkimmunitet for vinteren. Men de kan sannsynligvis lette på de moderate tiltakene de har hatt gjennom den siste tiden og få hjelp av lvere R₀ til å holde epidemien i sjakk i Sverige gjennom sommeren uten tiltak. Norges uttalte strategi, dvs. det helsedirektøren har gått inn for, er å "slå ned" epidemien med harde tiltak gjennom sommeren. Planen er at man kan lette på tiltakene når antall smittede er så lavt at de enkelte kan finnes gjennom aktiv smittesporing. New Zealand hadde lite smitte i utgangspunktet, og har klart å redusere denne. Nå vil de hindre bevegelighet blant folk. En artikkel fra et forskerteam i Boston viser effekten av tiltak av forskjellige styrker og varigheter

Figurene viser effekten av tiltak (blå bakgrunn) hvilke tiltak er mer eller mindre effektive. Det er regnet med R₀ = 2.5 på vinteren og 1,75 på sommeren. Effekten på Ro under tiltak er 20% (rød) reduksjon R_E = 1,4, 40% (blå) reduksjon, R_E = 1,05 og 60% (grønn), reduksjon R_E = 0,7, alle om sommeren. Som vi ser, gir kortvarige tiltak en utsettelse med best reduksjonseffekt (for toppen) ved mest effektiv reduksjon av R₀ Som vi ser er det de letteste tiltakene som gir den beste effekten. Kraftige tiltak, som vist med den grønne kurven, gir en kraftig oppblomstring av pandemien, og kraftigere jo lenger tiltakene varer. Best effekt oppnås med bare 20% reduksjon av R. Hvis man skal oppnå en tilsvarnde reduksjon i oktober - januar, er det behov for kraftigere tiltak, da Ro er høyere. For å få dempet infeksjonen slik det er mulig må sommers tid, måtte tiltakene gi 72% reduksjon av R, eller tiltak som om sommeren ville gi R_E mindre enn 0,5.

En måte å unngå en høy topp i desember er å erstatte den lange perioden med tiltak i figuren ovenfor med mange gjentatte tiltaksperioder. Da er det best å starte med en 6 ukers tiltaksperiode, som får antall smittede ned på et lavt nivå. Ved å åpne opp i perioder på ca. én måned og ha tiltak i ca. to måneder kan man få pandemien til å dø ut etter to år, selv om det kan bli en mindre oppblomstring i pafølgende vinter. Dette er en måte å håndtere pandemien hvis kapasiteten i helsevesenet er veldig liten, omtrent som angitt ved en rød strek i figurene over. En annen måte å bruke tiltak på er å begrense toppen ved ganske moderate og tidsbegrensede tiltak. I figur nr. 3 ser vi et slikt forløp i den røde kurven. Her er det benyttet 20% reduksjon av R i 2,5 måneder. Enda bedre ville det nok vært å vente 14 dager til med å starte med tiltak. En slik håndtering av epidemien er selvsagt avhengig av god nok kapasitet i helsevesenet, men hvis slik kapasitet var tilgjengelig, slik at tiltak ikke ville være nødvendig for å oppruste, ville dette vært å foretrekke. I Sverige hadde man så god kapasitet og var i stand til å oppruste kapasiteten raskt, slik at man kunne følge et forløp noenlunde likt dette.

COVID-19 angriper mennesker svært forskjellig. Ca halvparten av de som har fått smitten er ikke en gang klar over det, selv i disse tider, hvor man er så oppmerksom på selv de svakeste symptomer. Det er mennesker med underliggende sykdommer, fedme eller røykehistorie som har forhøyet sannsynlighet for komplikasjoner, men aller mest betydningsfult er alder. De som dør av sykdommen er i det alt vesentlige over 70 år, og aller høyest er dødsrisikoen for de over 80.
Å la eldre mennesker bli smittet er dumt av flere grunner:

• Det øker antall døde uforholdsmessig mye
• Det legger beslag på intensivplasser
• De som dør bidrar ikke til noen flokkimmunitet
• De som overlever forsvinner etter få år fra flokkimmunitetsgruppen

Den aller mest effektive måten å redusere belastningen på helsevesnet er å beskytte de eldste. Flokkimmunitet bygges aller mest effektivt gjennom at de yngste blir smittet, de som takler sykdommen aller best. I en artikkel i Aftenposten/VG? viste tre professorer (?) fordelingen av dødsfall i Sverige og Norge. Det de ville vise, var at Sverige har flere dødsfall enn Norge. Det er jo helt naturlig, da strategien som følges er så forskjellig. Men jeg har lagt til en ekstra, grønn søyle for hvert alderstrinn for å vise at Sverige har lykkes bedre med å unngå å smitte de eldste. Det er spesielt syke og aldershjem som er utsatt for smitte. Selv om det er sterke tiltak for å unngå smitte, var 60% av døsfallene i slutten på slike institusjoner. Sverige har lykkes bedre, men de kunne også spart helsevesenet for mange dødsfall ved å unngå å smitte de eldre. Den forskjellen vi ser betyr ikke nødvendigvis at Norge er dårligere til å unngå smitte på institusjoner eller eldre mennesker i sine hjem. Forskjellen kommer nok heller av at Norge har bedt alle aldersgrupper om å beskytte seg i samme grad. Det betyr at de eldre risikerer å smittes nærmest i samme grad som yngre. Da det ikke bygges flokkimmunitet i særlig grad, vil de eldre måtte beskyttes i hele den perioden som smitte finnes i befolkningen.