Det er forskjellige måter å komme frem til immunitetstallene. I mangel av en immunitststest i et tverrsnitt av befolkningen kan det gjøres analyser basert på utvikling av dødelighet. Hvis man vet hvor stor R0 er, vil formen på kurven for antall døde gi oss fortsettelsen av kurven. Deved kan man finne ut når man er på en flokk-immunitet, som er gitt av R0. Med R0 = 2,5 vil flokk-immunitet bety at 60% av befolkningen er smittet. Problemet med slike analyser er at R0 kan forandre seg fra vinter til sommer, og RE kan være lavere enn R0. Det vil den være når det er gjort tiltak. For Stockholmsregionen ble det gjort en analyse som antydet at dette området ville nå flokkimmunitet i løpet av mai. Men nå viser det seg at RE ligger lavere enn antatt, da tiltakene her hatt høyere effekt enn man hadde trodd. REF. En fordel med denne metoden er at man ikke trenger å vite dødeligheten. Hvis man vet den, kan man beregne smittetallet ved å se på de samlede dødstallene. Dødstall kan man finne ved å se på samlede dødstall der hvor pandemien har dødd ut uten at spesielle tiltak er i bruk for å holde smitten nede. Jeg har tatt utgangspunkt i .... Regner 0,1% og R0=2. Det gir CFR på 0,2%.
Pr 29. april hadde Sverige bare 24,3 døde pr. 100 000 innbyggere, dvs 12 % spredning
Pr 29. april hadde Stockholmsregionen 55 døde pr. 100 000 innbyggere, dvs. 27,5% spredning i befolkningen
Disse beregningene forutsetter at Sverige har vært hverken bedre eller dårligere til å beskytte de i risikogruppen, spesielt de eldre. Har de klart dette bedre, kan spredningen f.eks. i Stockholmsregionen være betydelig høyere enn 30%, da en liten forskjell i beskyttelse av eldre kan gjøre store forskjeller i dødstallene. Og for Sverige som helhet kan smittespredningen være 15% eller mer. Det kan se ut som dødstallene for Sverige nærmer seg 0. Men det kan skyldes litt etterslep i rapporteringen. Hvis dødstallene skulle gå ned til 0 ved 15% spredning, betyr det at RE = 1,18 for øyeblikket. 30% spredning tilsvarer RE = 1,43. Og Stockholm ser ikke ut til å gå mot 0!
Antall døde i Sverige viser godt samsvar med COVID-19-døde (oppdateres hver mandag). Nesten 30% av dødsfall i Sverige i april var forårsaket av COVID-19.
onsdag 29. april 2020
Smittevern og smittesporing
Smittevern er av tre typer. Det kan enten være rettet mot å bli smittet, mot å smitte andre eller begge deler. Bruk av munnbind er først og fremst for å beskytte andre når man er syk. Skal man beskytte seg selv effektivt, må man ha spesialutstyr. Et alternativ til munnbind er krav om å holde seg hjemme når man er syk. Men problemet er at man ofte ikke kan vite om man er smittsom. Der skal smittesporing være til hjelp. For å beskytte seg selv kan det være effektivt å vaske hendene etter å ha berørt noe felles utstyr. Skal man beskytte andre, må man vaske seg før man berører slikt utstyr. "Social distancing" virker i begge retninger. Hvis det brukes på frivillig basis, blir det nok mest brukt for å beskytte seg selv. Det kan det gjennomføres uten andre effekter på samfunnet enn at de som er redd for smitte lar være å bruke kollektivtrafikk. Da sykdommen egentlig er nokså ufarlig for de som ikke tilhører risikogruppene, påvirkes arbeidslivet bare ved at yrkesaktive som har underliggende tilstander i størst mulig grad benytter hjemmekontor. Men bruk av frivillig social distancing er effektivt bare hvis folk gjøres klar over deres reelle risiko ved å bli smittet. Myndighetene kan spre slik informasjon, men den kan lett undermineres av sensasjonspressen, som er mye mer opptatt av unntakene fra hovedregelen og gjerne leter etter de få ekstreme tilfellene REF. Effekten kan da bli at konsekvensene for samfunnet blir mye større enn nødvendig, samtidig som beskyttelsen av de utsatte blir mye dårligere, spesielt fordi pandemien drar ut unødig lenge. Verst kan det bli hvis samfunnet innfører tvangstiltak som kan ha veldig store økonomiske konsekvenser, samtidig som (( TA MED?: koronakrisen drøyes unødig ut i tid)).
En effekt av sensasjonspressens disinformasjon REF er at i veldig mange land har foreldre holdt barna hjemme fra skolen. Dette har i mange tilfeller fått så stort omfang at myndighetene har følt seg tvunget til å stenge skolene for å gi de som er hjemme et tilbud. Fra faglig hold er stenging av skoler gjentatte ganger blitt vist å være svært uheldig. REF. Land uten en fri presse, hvor myndighetene kan diktere innholdet i den informasjon som når publikum burde ha lettere for å la balansert og riktig informasjon nå sine innbyggere. EKSEMPLER!!!
Norge har valgt en annen strategi for å komme oss igjennom COVID-19-pandemien enn noe annet vestlig land. De eneste landene ellers som følger en slik strategi som Norge er Kina og Sør-Korea. Kina har brukt svært harde tvangstiltak, mens Sør-Korea bruker tiltak som ikke begrenser innbyggernes frihet i samme grad. Norges strategi ligner mest på den Sør-Korea bruker ved at det legges mye arbeid i aktiv smittesporing. I alle disse tre landene er smittetallene på vei nedover gjennom at tiltak er satt ut i livet som gir RE > 1. For Norge har det vært rapportert at RE = 0,66. Det har vært vanlig å regne at R0 = 2,5 (eller høyere) om vinteren og at den i den varme del av årstiden kan være bare 1,75. Hvis dette stemmer, betyr det at de tiltakene som om sommeren gir RE = 0,66 gir RE = 0,94 om vinteren. Det betyr at RE fortsatt gir en svak reduksjon av smitten, men veldig sakte. Det betyr at det ikke er rom for noen lettelse på tiltakene i vinterhalvåret. Planen er åpenbart at smittetallene kan reduseres nok i løpet av sommeren til at man kan håndtere den resterende smitten ved aktiv smittesporing.
NYTT: Den norske strategien er basert på en smittesporings-app og overvåkning av alle samlinger av folk. En smitteansvarlig for samlingen skal sørge for at alle er registrert. Smittesporings-appen er avhengig av nok oppslutning, og det gjør den antagelig helt ubrukelig MER. Det finnes imidlertid en rekke apper sm er brukt av svært mange, og som til sammen gjør at et selskap som samler alle disse data kan kartlegge våre bevegelser ganske nøyaktig. NRK hadde en sak om dette 9.5.2020. De hadde kjøpt rettighetene av det engelske selskapet Tamoko til å få alle bevegelser for et utvalg av nordmenn, 140 stk. Neste dag var digitaliseringsministeren på NRK for å advare mot dette, som er et brudd på menneskerettene. Men dette er det verktøyet som helsedirektøren kunne brukt for å få den oversikt over bevegelser som kunne gitt helsedirektøren det han trenger. I Sør-Korea bruker de dette i tillegg til ansiktgjenkjenning brukt på alle kameraer i alle byer. FORTS @ (???)
FLETT INN:
Om smittesporing: betenkelig undergraving av demokratiet.
App uvirksom, men mange apper følger alle som har lagt inn noen apper som bruker posisjon. Den informasjonen som samles inn av alle disse vil ikke være så nøyaktig i antall meter avstand, men den er tilgjengelig for nesten alle. Det er bare å kjøpe denne informasjonen, slik NRK har gjort. Dette ble omtalt i Dagsrevyen 9. mai 2020. Det ble omtalt som brudd på menneskerettighetene, men hvis ikke helsedirektøren vil bruke denne informasjonen, går han glipp av et super-effektivt verktøy for å kunne isolere de som potensielt kunne vært i nærheten av en smittet. Det ville bli mange flere enn med Smittespore-appen, men man ville ikke gå glipp av så menge, slik som med Smittespore-appen.
En effekt av sensasjonspressens disinformasjon REF er at i veldig mange land har foreldre holdt barna hjemme fra skolen. Dette har i mange tilfeller fått så stort omfang at myndighetene har følt seg tvunget til å stenge skolene for å gi de som er hjemme et tilbud. Fra faglig hold er stenging av skoler gjentatte ganger blitt vist å være svært uheldig. REF. Land uten en fri presse, hvor myndighetene kan diktere innholdet i den informasjon som når publikum burde ha lettere for å la balansert og riktig informasjon nå sine innbyggere. EKSEMPLER!!!
Norge har valgt en annen strategi for å komme oss igjennom COVID-19-pandemien enn noe annet vestlig land. De eneste landene ellers som følger en slik strategi som Norge er Kina og Sør-Korea. Kina har brukt svært harde tvangstiltak, mens Sør-Korea bruker tiltak som ikke begrenser innbyggernes frihet i samme grad. Norges strategi ligner mest på den Sør-Korea bruker ved at det legges mye arbeid i aktiv smittesporing. I alle disse tre landene er smittetallene på vei nedover gjennom at tiltak er satt ut i livet som gir RE > 1. For Norge har det vært rapportert at RE = 0,66. Det har vært vanlig å regne at R0 = 2,5 (eller høyere) om vinteren og at den i den varme del av årstiden kan være bare 1,75. Hvis dette stemmer, betyr det at de tiltakene som om sommeren gir RE = 0,66 gir RE = 0,94 om vinteren. Det betyr at RE fortsatt gir en svak reduksjon av smitten, men veldig sakte. Det betyr at det ikke er rom for noen lettelse på tiltakene i vinterhalvåret. Planen er åpenbart at smittetallene kan reduseres nok i løpet av sommeren til at man kan håndtere den resterende smitten ved aktiv smittesporing.
NYTT: Den norske strategien er basert på en smittesporings-app og overvåkning av alle samlinger av folk. En smitteansvarlig for samlingen skal sørge for at alle er registrert. Smittesporings-appen er avhengig av nok oppslutning, og det gjør den antagelig helt ubrukelig MER. Det finnes imidlertid en rekke apper sm er brukt av svært mange, og som til sammen gjør at et selskap som samler alle disse data kan kartlegge våre bevegelser ganske nøyaktig. NRK hadde en sak om dette 9.5.2020. De hadde kjøpt rettighetene av det engelske selskapet Tamoko til å få alle bevegelser for et utvalg av nordmenn, 140 stk. Neste dag var digitaliseringsministeren på NRK for å advare mot dette, som er et brudd på menneskerettene. Men dette er det verktøyet som helsedirektøren kunne brukt for å få den oversikt over bevegelser som kunne gitt helsedirektøren det han trenger. I Sør-Korea bruker de dette i tillegg til ansiktgjenkjenning brukt på alle kameraer i alle byer. FORTS @ (???)
UNDER SMITTESPORING: Smittesporing har vært brukt for å sikre at sykdommer blir helt isolert(?), ved å søke alle mulige smittekjeder. For SARS og M... var dette effektivt. men dette var sykdommer som kunne bekjempes, først og fremst fordi de har betydelig lavere R0 enn hva gjelder COVID-19.
AVSN? For COVID-19, som ikke lar seg eliminere, er smittesporing et supplement til smittevern. Tanken er at effektiv begrensning hva. smittesporing skal være mindre inngripende (??) for samfunnet.
FLETT INN:
Om smittesporing: betenkelig undergraving av demokratiet.
App uvirksom, men mange apper følger alle som har lagt inn noen apper som bruker posisjon. Den informasjonen som samles inn av alle disse vil ikke være så nøyaktig i antall meter avstand, men den er tilgjengelig for nesten alle. Det er bare å kjøpe denne informasjonen, slik NRK har gjort. Dette ble omtalt i Dagsrevyen 9. mai 2020. Det ble omtalt som brudd på menneskerettighetene, men hvis ikke helsedirektøren vil bruke denne informasjonen, går han glipp av et super-effektivt verktøy for å kunne isolere de som potensielt kunne vært i nærheten av en smittet. Det ville bli mange flere enn med Smittespore-appen, men man ville ikke gå glipp av så menge, slik som med Smittespore-appen.
Kan jeg som medlem av risikogruppen føle meg trygg?
De som tilhører risikogruppen for COVID-19 er spesielt de eldre, og særlig de med tilleggskomplikasjoner blant de eldre, som diabetes, høyt blodtrykk og lungesykdommer, men også fedme og røykehistorie ser ut til å ha negativ effekt. Det betyr ikke at de som er under 70 år kan føle seg trygge, men risikoen er her mest knyttet til kombinasjoner av forskjellige komplikasjoner. Jeg vil se litt på hvor godt sikret man er i Norge mot smitte, gitt regjeringens vedtatte "slå ned"-strategi. Jeg vil sammenligne risikoen med den man utsettes for i Sverige, som følger "demp"-strategien.
SJEKK HER: BAKSIDEN AV smittevern og smittesporing: I noen land er kapasiteten i helsevesenet så lav at tiltak utover personlig beskyttelse er nødvendig. Den mest effektive måten å redusere belastningen på helsevesenet er imidlertid å redusere smitte for de som har aller størst sjanse for å bli alvorlig syk. De som er på alders- og sykehjem har ikke de samme mulighetene til å a sørge for sin egen sikkerhet som hjemmeboende eldre. I Norge har over 60% av de døde og NN% av de innlagte (døgn) vært fra institusjoner.
I Sverige hører politikerne mer på råd fra epidemiologene, som gjennom Anders Tegnell har blitt gitt råd som er fulgt i stor grad. Men Tegnell frarådet allerede 16. mars å stenge skolene, samtidig som han sterkt påpekte at det måtte settes inn bedre tiltak for å beskytte de eldre. Når skolene allikevel senere ble stengt, var det altså i strid med de faglige rådene. Simuleringer gjort av Imperial Collage viser at stenging av skoler kan ha svært uheldige konsekvenser, ikke bare ved å lede smitten mot utsatte grupper, men også ved å påvirke utbruddet uheldig.
Det er stor forskjell på Sør-Koreas smittesporings-strategi og den norske. Mens man i Sør-Korea forsøker å advare de som kan tenkes å bli utsatt for smitte, har man i Norge valgt å varsle etter at man har vært utsatt for smitte om mulig smitte. (isolasjon)
HER? Selv om det er 5-6 ganger så stor sjanse for å dø av COVID-19 enn av en vanlig sesonginfluensa, er jeg som 72-åring mindre bekymret for denne pandemien enn for influensaen. Grunnen er at vi har så god oversikt over farene og kan beskytte oss godt. Men jeg ville vært mye mindre bekymret hvis jeg bodde i Sverige. Der er det en begrenset tidsperiode hvor man bør beskytte seg. Men den strategien som nå følges i Norge vil jeg ikke føle meg trygg de nærmeste 2-3 år.
SJEKK HER: BAKSIDEN AV smittevern og smittesporing: I noen land er kapasiteten i helsevesenet så lav at tiltak utover personlig beskyttelse er nødvendig. Den mest effektive måten å redusere belastningen på helsevesenet er imidlertid å redusere smitte for de som har aller størst sjanse for å bli alvorlig syk. De som er på alders- og sykehjem har ikke de samme mulighetene til å a sørge for sin egen sikkerhet som hjemmeboende eldre. I Norge har over 60% av de døde og NN% av de innlagte (døgn) vært fra institusjoner.
AVSN? Hvis man etter å ha lagt alt til rette for at alle i risikogruppen kan beskyttes,, og likevel ikke har nok kapasitet, da er det på tide (aktuelt?) å vurdere videre tiltak.
I Sverige hører politikerne mer på råd fra epidemiologene, som gjennom Anders Tegnell har blitt gitt råd som er fulgt i stor grad. Men Tegnell frarådet allerede 16. mars å stenge skolene, samtidig som han sterkt påpekte at det måtte settes inn bedre tiltak for å beskytte de eldre. Når skolene allikevel senere ble stengt, var det altså i strid med de faglige rådene. Simuleringer gjort av Imperial Collage viser at stenging av skoler kan ha svært uheldige konsekvenser, ikke bare ved å lede smitten mot utsatte grupper, men også ved å påvirke utbruddet uheldig.
Det er stor forskjell på Sør-Koreas smittesporings-strategi og den norske. Mens man i Sør-Korea forsøker å advare de som kan tenkes å bli utsatt for smitte, har man i Norge valgt å varsle etter at man har vært utsatt for smitte om mulig smitte. (isolasjon)
HER? Selv om det er 5-6 ganger så stor sjanse for å dø av COVID-19 enn av en vanlig sesonginfluensa, er jeg som 72-åring mindre bekymret for denne pandemien enn for influensaen. Grunnen er at vi har så god oversikt over farene og kan beskytte oss godt. Men jeg ville vært mye mindre bekymret hvis jeg bodde i Sverige. Der er det en begrenset tidsperiode hvor man bør beskytte seg. Men den strategien som nå følges i Norge vil jeg ikke føle meg trygg de nærmeste 2-3 år.
tirsdag 28. april 2020
Sammenligning av norsk og svensk strategi
Det er mye som tyder på at R0 varierer med årstiden, på en slik måte at det er mye lettere å kontrollere et utbrudd om sommeren enn om vinteren. Vi er i ferd med å la tiden løpe ut for å kunne benytte oss av dette sommerhalvåret. Svenskene er i ferd med å se slutten på pandemien i deler av landet, og andre deler følger i tur og orden. Det betyr ikke at de er ferdig med den, dvs. at de har oppnådd flokkimmunitet for vinteren. Men de kan sannsynligvis lette på de moderate tiltakene de har hatt gjennom den siste tiden og få hjelp av lvere R0 til å holde epidemien i sjakk i Sverige gjennom sommeren uten tiltak. Norges uttalte strategi, dvs. det helsedirektøren har gått inn for, er å "slå ned" epidemien med harde tiltak gjennom sommeren. Planen er at man kan lette på tiltakene når antall smittede er så lavt at de enkelte kan finnes gjennom aktiv smittesporing. New Zealand hadde lite smitte i utgangspunktet, og har klart å redusere denne. Nå vil de hindre bevegelighet blant folk. En artikkel fra et forskerteam i Boston viser effekten av tiltak av forskjellige styrker og varigheter
Figurene viser effekten av tiltak (blå bakgrunn) hvilke tiltak er mer eller mindre effektive. Det er regnet med R0 = 2.5 på vinteren og 1,75 på sommeren. Effekten på Ro under tiltak er 20% (rød) reduksjon RE = 1,4, 40% (blå) reduksjon, RE = 1,05 og 60% (grønn), reduksjon RE = 0,7, alle om sommeren. Som vi ser, gir kortvarige tiltak en utsettelse med best reduksjonseffekt (for toppen) ved mest effektiv reduksjon av R0 Som vi ser er det de letteste tiltakene som gir den beste effekten. Kraftige tiltak, som vist med den grønne kurven, gir en kraftig oppblomstring av pandemien, og kraftigere jo lenger tiltakene varer. Best effekt oppnås med bare 20% reduksjon av R. Hvis man skal oppnå en tilsvarnde reduksjon i oktober - januar, er det behov for kraftigere tiltak, da Ro er høyere. For å få dempet infeksjonen slik det er mulig må sommers tid, måtte tiltakene gi 72% reduksjon av R, eller tiltak som om sommeren ville gi RE mindre enn 0,5.
En måte å unngå en høy topp i desember er å erstatte den lange perioden med tiltak i figuren ovenfor med mange gjentatte tiltaksperioder. Da er det best å starte med en 6 ukers tiltaksperiode, som får antall smittede ned på et lavt nivå. Ved å åpne opp i perioder på ca. én måned og ha tiltak i ca. to måneder kan man få pandemien til å dø ut etter to år, selv om det kan bli en mindre oppblomstring i pafølgende vinter. Dette er en måte å håndtere pandemien hvis kapasiteten i helsevesenet er veldig liten, omtrent som angitt ved en rød strek i figurene over. En annen måte å bruke tiltak på er å begrense toppen ved ganske moderate og tidsbegrensede tiltak. I figur nr. 3 ser vi et slikt forløp i den røde kurven. Her er det benyttet 20% reduksjon av R i 2,5 måneder. Enda bedre ville det nok vært å vente 14 dager til med å starte med tiltak. En slik håndtering av epidemien er selvsagt avhengig av god nok kapasitet i helsevesenet, men hvis slik kapasitet var tilgjengelig, slik at tiltak ikke ville være nødvendig for å oppruste, ville dette vært å foretrekke. I Sverige hadde man så god kapasitet og var i stand til å oppruste kapasiteten raskt, slik at man kunne følge et forløp noenlunde likt dette.
Å la eldre mennesker bli smittet er dumt av flere grunner:
- Det øker antall døde uforholdsmessig mye
- Det legger beslag på intensivplasser
- De som dør bidrar ikke til noen flokkimmunitet
- De som overlever forsvinner etter få år fra flokkimmunitetsgruppen
Den aller mest effektive måten å redusere belastningen på helsevesnet er å beskytte de eldste. Flokkimmunitet bygges aller mest effektivt gjennom at de yngste blir smittet, de som takler sykdommen aller best. I en artikkel i Aftenposten/VG? viste tre professorer (?) fordelingen av dødsfall i Sverige og Norge. Det de ville vise, var at Sverige har flere dødsfall enn Norge. Det er jo helt naturlig, da strategien som følges er så forskjellig. Men jeg har lagt til en ekstra, grønn søyle for hvert alderstrinn for å vise at Sverige har lykkes bedre med å unngå å smitte de eldste. Det er spesielt syke og aldershjem som er utsatt for smitte. Selv om det er sterke tiltak for å unngå smitte, var 60% av døsfallene i slutten på slike institusjoner. Sverige har lykkes bedre, men de kunne også spart helsevesenet for mange dødsfall ved å unngå å smitte de eldre. Den forskjellen vi ser betyr ikke nødvendigvis at Norge er dårligere til å unngå smitte på institusjoner eller eldre mennesker i sine hjem. Forskjellen kommer nok heller av at Norge har bedt alle aldersgrupper om å beskytte seg i samme grad. Det betyr at de eldre risikerer å smittes nærmest i samme grad som yngre. Da det ikke bygges flokkimmunitet i særlig grad, vil de eldre måtte beskyttes i hele den perioden som smitte finnes i befolkningen.
søndag 26. april 2020
Økonomi under Covid-19
Da regjeringen valgte å følge "Eliminerings"-strategien, var det ikke etter råd fra FHI, som tillrådet "Demp". Deres notat av 24 mars. REF advarte mot de økonomiske, men også de helsemessige konsekvensene av å velge Eliminerings-strategien i stedet for "Brems"-strategien, som er helt i tråd med den strategien svenskene har valgt. Det finnes et notat, skrevet av tre forskere ved SSB, som var det første notatet som nevnte konkrete tall for økonomi. Selv om SSB ikke stiller seg bak notatet, er det interessant, da jeg mistenker at det har blitt tillagt vekt av norske politikere. Notatet konkuderer med at Eliminering-strategien er den mest økonomiske og gir det lavest antall syke og døde. Det siste er jo riktig på kort sikt, men her er det også konkludert med virkninger på lang sikt, samt at kalkyler basert på verdien av tapte menneskeår er tatt med i kalkylen. Jeg vil derfor se litt på bakgrunnen for analysen. Det skal også nevnes at de også har vurdert en mellomløsning "Undertrykkelse", som kan sammenlignes med strategier som følges i mange andre Europeiske land. Det er helt klart at denne strategien ikke er ønskelig. Man bør velge enten Brems eller Eliminer. Valget kan begrunnes på forskjellige måter, men man må ikke velge Eliminer av økonomiske grunner hvis det ikke er hold i argumentasjonen bak. Da FHI er så klar i sin konklusjon om at Eliminering er et dyrt alternativ, er behov for å se hvordan SSB-notatet har kommet til sin konklusjon.
Jeg har funnet en del antagelser som er gjort på sviktende grunnlag, og jeg diskuterer her hver enkelt:
Verdien av et menneskeår er vanligvis beregnet ut fra verdien 30 mill. 2012-kroner for et helt liv. Det gir ca. 0,575 mill., som er det ene anslaget de regner med. Men de har valgt et annet anslag, funnet i et notat av Sønbø Kristiansen, som bruker 1,25 mill. De bergner ut fra begge verdiene, men det er bare den ene som er i tråd med vanlig praksis.
I notatet til Sønbø Kristiansen REF er det antatt et tap på 11 "gode leveår" for hvert dødsfall. det e vanskelig å se hvordan dette samsvarer med at gjennomsnittsalderen for de døde er 84 år. (Ole Fostad har bemerket dette i en kommentar til notatet)
https://www.dagensmedisin.no/blogger/ivar-sonbo-kristiansen/2020/03/25/kostnader-og-nytte-ved-covid-19-tiltak/
Jeg vil anta at mange av de døde hadde bare måneder i forventet levetid, og jeg vil i stedet for 11 år regne med 1 år.
De har anslått at man ved Eliminerings-strategien kan begrense smitte tol 100 000 i Norge. Dette er tatt nærmest ut av lufta. Det e mye som tyder på at dee er den smittestatus vi har pr 22. april. ((SJEKK)).
Det er gjort en antagelse om at viruset kan elimineres i løpet av 5 måneder. Jeg har gjort en beregning basert på R=0,7 som viser at det vil ta rundt 35 uker = 8 måneder å få eliminert viruset med god sikkerhet. Dvs. at strenge tiltak er nødvendig i 8 måneder, ikke 3 med strenge og 2 med milde, som de har antatt. FHI sier at det trengs fulle tiltak i 2 år eller til vaksine tilgjengelig
lørdag 25. april 2020
fredag 24. april 2020
Valg av strategi
FHI har definert tre strategier i sin anbefaling om tiltak for covid-19-pandemien 24. mars. Der definerer de tre forskjellige strategier: slipp, brems og undertrykk. Slipp er nok den strategien som fra et rent økonomisk synspunkt er å foretrekke. Men det viser seg at nesten alle land er villige til å betale dyrt for å redde noen liv. De står da overfor valget mellom brems og undertrykk. For å gjøre det litt vanskeligere, har Helsedirektøren innført enda en variant: eliminer eller "slå ned". Dette er en strategi som er innført etter at man har sett at Kina og Sør-Korea har lykkes bra med sine undertrykk-strategier, så bra at man har sett på muligheten av at pandemien kan fjernes helt uten at man har fått den nødvendige flokkimmuniteten. I et notat av 5. april har FHI laget en sammenstilling av strategivalgene, som vist i tabellen nedenfor. Her ser vi at Finland og Island ifølge FHIs vurderinger har valgt en mellomting mellom brems og slå ned. Det vil vel si at de har valgt undertrykk, uten en ambisjon om total eliminering. De står da i fare for å få ulempene ved både brems og slå ned, uten å få fordelene som ligger i hver enkelt. Pandemien vil da få lang varighet, og tiltakene må være kraftige hele tiden. Storbritannia kom helt klart for sent i gang med sin brems-strategi, da deres kapasitet for å takle pandemien er lav i forhold til det omfang den hadde fått da de satte inn tiltak. Tiltakene ble derfor ganske panikk-artede. Vi kan si at de har gått fra slipp til brems for sent. De andre landene i oversikten nedenfor har hatt mulighet for å håndere pandemien mye mer planlagt.
Norge og Sverige er vel de landene som har holdt seg til sin valgte strategi mest tydelig. Sverige avpasser tiltakene til kapasiteten i helsevesenet, mens Norge som det eneste landet i den vestlige verden har gått fullt og helt inn for en undertrykk-strategi. Helsedirektøren har tolket Imperial Collage sin rapport slik at den gir støtte for slå ned-strategien, men det er i hvert fall ikke eneste tolkingsmulighet. De har bl.a. laget en simulering av forløpet for en kraftig undertrykkingsprosess, som vil se noenlunde slik ut med de kraftigste tiltake i bruk:
Denne figuren viser utviklingen med en antatt RE = 0,7. Som vi ser, er det stor usikkerhet i anslagene. Figuren viser at det mest sannsynlige er at med en RE = 0,7 i alle deler av landet og i alle befolkningsgrupper vil pandemien være undertrykt i løpet av et halvt år. Jeg leser figuren slik at det er ca. 40% sannsynlighet for at denne situasjonen først vil oppnås langt inn i 2021. Men det er nok med én smitterekke som man ikke har kontroll på til at sykdommen blomstrer opp, og man behøver ikke være for pessimistisk for å anta at det kan skje selv om man stenger grensene totalt. Vi har jo grupper i befolkningen som ikke er så godt opplyst om hva som kreves. Mange kan være smittet uten å være klar over det. Ja, de aller fleste som har blitt immune har faktisk gjennomgått et sykdomsforløp uten å vite det. En smittesporings-app er blitt lastet ned av veldig mange nordmenn. Men blir den brukt av de som er mest uforsiktige i sin omgang med andre? Noen vil helt sikkert se denne som en mulighet for myndighetene til å slå ned på deres oppførsel. Og dette er gjerne folk som ikke er i risikogruppen og ser liten interesse i å være forsiktige for sin egen del. Flere nordmenn har jo nå fått bot på kr. 20 000 for sin oppførsel.
Det burde være en vesentlig forskjell på varigheten av disse tiltakene. Hvis det settes alt inn på å ruste opp helsevesnet med å skaffe nok munn-bind, beskyttelsesdrakter etc. kunne det være snakk om 14 dager til én måned. Da ville man kunne fjerne alle tiltak og sette på brems når en ser at helsevesenets kapasitet er i ferd med å bli sprengt. Ideelt sett burde slike tiltak rettes inn på de områder der man har kapasitetsproblemer. Vi snakker da om tiltak som gir RE = 1-1,5 etter alvorlighetsgrad av overbelastningen. Er man fore var burde svært moderate lokale tiltak være tilstrekkelig. Med slå ned-strategien vil sterke tiltak vare til en eventuell vaksine blir tilgjengelig. Men det vil ikke være behov for sterke tiltak hele tiden. Med den høyst usikre strategien antydet ovenfor, med et skikkelig utbygd apparat for smittesporing, kunne man greie seg med sterke tiltak i 5 måneder. Deretter skulle det teoretisk være mulig å leve uten tiltak innenlands, men med streng grensekontroll i anslagsvis 2 år, eller til en vaksine evt. blir tilgjengelig. En sikrere og sannsynligvis bedre strategi er å begrense spredningen til et veldig lavt nivå og så åpne opp samfunnet. Da ville vi kunne fjerne tiltak allerede i juli og så innføre tiltak når tallet på smittede har økt til en passende verdi. Et slikt scenario er vist nedenfor. En fordel med en slik strategi er at det ikke er avhengig av en høyst usikker total undertrykkelse.
Figuren illustrerer hvordan en "slå ned"-strategi kan tenkes gjennomført hvis det tar 18 mdr. før en vaksine er tilgjenelig. Figuren er fra Imperial Collage sitt notat og er en simulering for GB, men den er godt i samsvar med utviklingen i Norge. Den viser at kraftige tiltak (med stengte skoler og universiteter pluss sosial avstand) gjennomføres frem til juli. Deretter er det én måned uten tiltak fulgt av to mnd. med tiltak osv. til vaksine er tilgjengelig.
Er dette det vi ønsker å leve med i 1, 2, 3, eller 4 år eller til vi har en god nok vaksine? Andreas Christensen er skeptisk til et slikt valg. I en artikkel i Adresse-avisa 25. april påpeker han at det i den senere tiden har versert uklarhet om hva som er den vedtatte strategien. Han mener at det gir en mulighet for at vi kan komme gradvis over til brems i stedet for slå ned. Det er selvfølgelig mulig. Men en slik endring bør gjøres fortest mulig, og uten for mye nøling i noen form for mellomting.
Når vi har tatt dette valget, er det i alles interesse at alle bidrar så godt vi kan for at vi skal lykkes uten alt for store konsekvenser for samfunnet. Men det er en stadig økende misnøye med valget av strategi. En annen epidemiolog som har uttalt seg bl.a. i NRK er professor Eiliv Lund, også i Aftenposten 10. april.
Imens er svenskene i ferd med å avslutte ihverfall en første runde av pandemien. Den kan illustreres ved å se på simuleringen for en utvikling uten noen tiltak, slik Imperial Collage har beregnet det for GB og US. Hvis kapasiteten i helsevesenet ligger på omtrent det halve av toppen, dvs. på 10, er det bare nødvendig med moderate tiltak i litt over én mnd.
Det er ganske likt det svenskene har oppnådd. Det er vist nedenfor. Den eneste forskjellen er nok at de ikke har fjernet tiltakene når tallene gikk under 10, som tilsvarer 100 i figuren nedenfor. Tallene går derfor for fort ned i forhold til det som er ønskelig for å oppnå full flokk-immunitet. Hvis de ikke letter på tiltakene, risikerer de å måtte leve med moderate tiltak helt til de har en vaksine. Eller de kan ta en ny runde etter å ha fjernet tiltakene helt. De ligger nok på rundt 25% immunitet i dag, og uten at de letter på tiltakene vil de kanskje ende på rundt 30%. Hvis de klarer å leve med moderate tiltak til de har en vaksine, kan de oppnå full sikring mot oppblomstring selv med en vaksine med rundt 30% effektivitet.
Figuren er hentet fra Wikipedia, og den er sist oppdatert 3. mai. Det er 10 dødsfall som ikke er tatt med, da datoen ikke var kjent. Det kan også være urapporterte dødsfall på slutten. Men det virker som det har vært en topp og at de er på vei ned. Basert på rapporter 26 april ser det ut som de fleste europeiske land har kommet over toppen og er på vei ned.
Regjeringen har valgt å legge helsedirektørens anbefaling til grunn. Den er gjengitt i et notat utgitt samme dag som FHI ga sine råd (24. mars). Selv om det er en del likhetspunkter i disse to, har de kommet med vidt forskjellige anbefalinger. FHI var enig med helsedirektøren i at det var behov for tiltak for å sette helsevesenet i stand til å motta et stort antall smittede, f.eks. å gå til anskaffelse av manglende smittevernutstyr. Men FHI frarådet å stenge skoler og universiteter. Effekten av en slik nedstenging er vist i rapporten fra Imperial Collage. Dessuten gikk FHI inn for en brems-strategi, og bortsett fra et ønske om en forsinkelse av epidemien så de ikke det som formålstjenlig å sette inn kraftige tiltak før man så at kapasiteten i helsevesenet kunne bli sprengt.
I helsedirektørens råd av 24. mars nevner de to mulige strategier:
Til sammenligning fremstiller FHI det slik:
I tillegg til "brems" og "undertrykk" har vi helsedirektørens "slå ned". Den krever enda lavere RE. Helst skulle vi hatt RE = 0,5 slik de oppgir at det har vært i Kina, men 0,7 gir også en slags "slå ned" eller eliminerings-effekt. Her ser vi at slå ned krever tiltak i to år eller mer. De regner med RE = 0,9. De kraftige tiltakene vi har hatt har gitt oss RE = 0,7. For å unngå at smittetallene øker, må Re være < 1. Den beste måten å få til dette er nok den som er angitt ovenfor, med tiltak 2/3 av tiden. FHI har angitt ett år som varighet for pandemien ved brems. Denne varigheten er beregnet ut fra RE = 1,3. Men har vi god nok kapasitet i helsevesenet, noe som kan oppnås gjennom å isolere de som er i risikogruppen, kan denne varigheten reduseres drastisk, noe som er i ferd med å avtegne seg i erfaringene fra Sverige. Hvis vi greier å unngå å få smitte inn på sykehjem, kan vi få enda lavere dødstall enn det de har fått i Sverige.
En ting er alle enige om: at slå ned-strategien krever fullstendig stengte grenser i minst to år, mest sannsynlig tre, da et fullstendig vaksinasjonsprogram må gjennomføres før vi kan slippe inn noen vi ikke har kontroll på. Nordmenn vil kunne reise på ferie, men må påregne 14 dager i karantene etterpå. Og utlendinger som kunne tenke seg å feriere i Norge må først innkvarteres med portforbud i 14 dager. Det betyr at nordmenn stort sett vil feriere i Norge, og vi får ingen utlendinger på ferie her. Rent økonomisk er dette kanskje god butikk for landet. Vi har anslagsvis et underskudd på 30 milliarder kroner hvert år på turisme. Så lenge ESA godkjenner at Norge har særregler i forhold til grensepassering, kan vi jo fortsette med dette. Men vi må regne med at vi vil tvinges til å åpne opp, kanskje allerede etter ett år?
Helsedirektøren uttalte på NRK P2 26. april at den norske strategien er å først satse på en vaksine, så å bygge opp den nødvendig resterende immunitet ved at tiltak reduseres, kanskje med reduserte konsekvenser for de syke, hvis det i mellomtiden har blitt utviklet en medisin som gjør overlevelsen større. Til det siste har Forskningsrådet advart mot uforsiktig og ukontrollert bruk av slike medisiner, som potensielt kan ha negativ effekt. Uttesting må gjøres ved store, langvarige og godt organiserte dobbel blindtest-studier hvor halvparten får placebomedisin. Et slikt scenario vil måtte strekke seg over minst tre år, og konsekvensene vil ble kjempestore. Delvis blir det store økonomiske konsekvenser, delvis vil befolkningen lide under slike langvarige restriksjoner, spesielt de i risikogruppen, og ikke minst kan det vise seg at det i det lange løp blir flere som må lide ved sykdom og død, da de i risikogruppen vanskelig kan beskyttes i et så langt løp.
Norge og Sverige er vel de landene som har holdt seg til sin valgte strategi mest tydelig. Sverige avpasser tiltakene til kapasiteten i helsevesenet, mens Norge som det eneste landet i den vestlige verden har gått fullt og helt inn for en undertrykk-strategi. Helsedirektøren har tolket Imperial Collage sin rapport slik at den gir støtte for slå ned-strategien, men det er i hvert fall ikke eneste tolkingsmulighet. De har bl.a. laget en simulering av forløpet for en kraftig undertrykkingsprosess, som vil se noenlunde slik ut med de kraftigste tiltake i bruk:
Denne figuren viser utviklingen med en antatt RE = 0,7. Som vi ser, er det stor usikkerhet i anslagene. Figuren viser at det mest sannsynlige er at med en RE = 0,7 i alle deler av landet og i alle befolkningsgrupper vil pandemien være undertrykt i løpet av et halvt år. Jeg leser figuren slik at det er ca. 40% sannsynlighet for at denne situasjonen først vil oppnås langt inn i 2021. Men det er nok med én smitterekke som man ikke har kontroll på til at sykdommen blomstrer opp, og man behøver ikke være for pessimistisk for å anta at det kan skje selv om man stenger grensene totalt. Vi har jo grupper i befolkningen som ikke er så godt opplyst om hva som kreves. Mange kan være smittet uten å være klar over det. Ja, de aller fleste som har blitt immune har faktisk gjennomgått et sykdomsforløp uten å vite det. En smittesporings-app er blitt lastet ned av veldig mange nordmenn. Men blir den brukt av de som er mest uforsiktige i sin omgang med andre? Noen vil helt sikkert se denne som en mulighet for myndighetene til å slå ned på deres oppførsel. Og dette er gjerne folk som ikke er i risikogruppen og ser liten interesse i å være forsiktige for sin egen del. Flere nordmenn har jo nå fått bot på kr. 20 000 for sin oppførsel.
I FHIs notat av 5. april sier de om bruken av sterke tiltak: I begge strategier må man nå benytte sterke tiltak for å forsinke spredningen. I Bremsestrategien gjøres dette for å utsette oppstarten av epidemien til sykehusene er bedre forberedt; i Slå ned og hold nede-strategien gjøres det for å undertrykke spredningen til vaksinasjon blir mulig.
Det burde være en vesentlig forskjell på varigheten av disse tiltakene. Hvis det settes alt inn på å ruste opp helsevesnet med å skaffe nok munn-bind, beskyttelsesdrakter etc. kunne det være snakk om 14 dager til én måned. Da ville man kunne fjerne alle tiltak og sette på brems når en ser at helsevesenets kapasitet er i ferd med å bli sprengt. Ideelt sett burde slike tiltak rettes inn på de områder der man har kapasitetsproblemer. Vi snakker da om tiltak som gir RE = 1-1,5 etter alvorlighetsgrad av overbelastningen. Er man fore var burde svært moderate lokale tiltak være tilstrekkelig. Med slå ned-strategien vil sterke tiltak vare til en eventuell vaksine blir tilgjengelig. Men det vil ikke være behov for sterke tiltak hele tiden. Med den høyst usikre strategien antydet ovenfor, med et skikkelig utbygd apparat for smittesporing, kunne man greie seg med sterke tiltak i 5 måneder. Deretter skulle det teoretisk være mulig å leve uten tiltak innenlands, men med streng grensekontroll i anslagsvis 2 år, eller til en vaksine evt. blir tilgjengelig. En sikrere og sannsynligvis bedre strategi er å begrense spredningen til et veldig lavt nivå og så åpne opp samfunnet. Da ville vi kunne fjerne tiltak allerede i juli og så innføre tiltak når tallet på smittede har økt til en passende verdi. Et slikt scenario er vist nedenfor. En fordel med en slik strategi er at det ikke er avhengig av en høyst usikker total undertrykkelse.
Figuren illustrerer hvordan en "slå ned"-strategi kan tenkes gjennomført hvis det tar 18 mdr. før en vaksine er tilgjenelig. Figuren er fra Imperial Collage sitt notat og er en simulering for GB, men den er godt i samsvar med utviklingen i Norge. Den viser at kraftige tiltak (med stengte skoler og universiteter pluss sosial avstand) gjennomføres frem til juli. Deretter er det én måned uten tiltak fulgt av to mnd. med tiltak osv. til vaksine er tilgjengelig.
Er dette det vi ønsker å leve med i 1, 2, 3, eller 4 år eller til vi har en god nok vaksine? Andreas Christensen er skeptisk til et slikt valg. I en artikkel i Adresse-avisa 25. april påpeker han at det i den senere tiden har versert uklarhet om hva som er den vedtatte strategien. Han mener at det gir en mulighet for at vi kan komme gradvis over til brems i stedet for slå ned. Det er selvfølgelig mulig. Men en slik endring bør gjøres fortest mulig, og uten for mye nøling i noen form for mellomting.
Når vi har tatt dette valget, er det i alles interesse at alle bidrar så godt vi kan for at vi skal lykkes uten alt for store konsekvenser for samfunnet. Men det er en stadig økende misnøye med valget av strategi. En annen epidemiolog som har uttalt seg bl.a. i NRK er professor Eiliv Lund, også i Aftenposten 10. april.
Imens er svenskene i ferd med å avslutte ihverfall en første runde av pandemien. Den kan illustreres ved å se på simuleringen for en utvikling uten noen tiltak, slik Imperial Collage har beregnet det for GB og US. Hvis kapasiteten i helsevesenet ligger på omtrent det halve av toppen, dvs. på 10, er det bare nødvendig med moderate tiltak i litt over én mnd.
Det er ganske likt det svenskene har oppnådd. Det er vist nedenfor. Den eneste forskjellen er nok at de ikke har fjernet tiltakene når tallene gikk under 10, som tilsvarer 100 i figuren nedenfor. Tallene går derfor for fort ned i forhold til det som er ønskelig for å oppnå full flokk-immunitet. Hvis de ikke letter på tiltakene, risikerer de å måtte leve med moderate tiltak helt til de har en vaksine. Eller de kan ta en ny runde etter å ha fjernet tiltakene helt. De ligger nok på rundt 25% immunitet i dag, og uten at de letter på tiltakene vil de kanskje ende på rundt 30%. Hvis de klarer å leve med moderate tiltak til de har en vaksine, kan de oppnå full sikring mot oppblomstring selv med en vaksine med rundt 30% effektivitet.
Figuren er hentet fra Wikipedia, og den er sist oppdatert 3. mai. Det er 10 dødsfall som ikke er tatt med, da datoen ikke var kjent. Det kan også være urapporterte dødsfall på slutten. Men det virker som det har vært en topp og at de er på vei ned. Basert på rapporter 26 april ser det ut som de fleste europeiske land har kommet over toppen og er på vei ned.
Regjeringen har valgt å legge helsedirektørens anbefaling til grunn. Den er gjengitt i et notat utgitt samme dag som FHI ga sine råd (24. mars). Selv om det er en del likhetspunkter i disse to, har de kommet med vidt forskjellige anbefalinger. FHI var enig med helsedirektøren i at det var behov for tiltak for å sette helsevesenet i stand til å motta et stort antall smittede, f.eks. å gå til anskaffelse av manglende smittevernutstyr. Men FHI frarådet å stenge skoler og universiteter. Effekten av en slik nedstenging er vist i rapporten fra Imperial Collage. Dessuten gikk FHI inn for en brems-strategi, og bortsett fra et ønske om en forsinkelse av epidemien så de ikke det som formålstjenlig å sette inn kraftige tiltak før man så at kapasiteten i helsevesenet kunne bli sprengt.
I helsedirektørens råd av 24. mars nevner de to mulige strategier:
- Å slå ned epidemien med inngripende tiltak innledningsvis for å reversere den epidemiske veksten. Målet er et så lavt antall nye smittede at man kan drive aktiv smitteoppsporing og vedlikeholde denne situasjonen med få inngripende tiltak innad i landet. Det vil være nødvendig å videreføre et strengt regime for å forebygge import av smitte fra utlandet.
- Å forsinke spredning uten at man forsøker å stoppe utbruddet (bremsing, skadebegrensning). Det medfører at det til enhver tid vil være et betydelig antall smittede i samfunnet, men at man får en flatere epidemikurve slik at helsetjenesten har mulighet til å håndtere et stort antall syke. Dette valget vil kreve en lang rekke inngripende tiltak i hele landet så lenge epidemien varer.
Til sammenligning fremstiller FHI det slik:
I tillegg til "brems" og "undertrykk" har vi helsedirektørens "slå ned". Den krever enda lavere RE. Helst skulle vi hatt RE = 0,5 slik de oppgir at det har vært i Kina, men 0,7 gir også en slags "slå ned" eller eliminerings-effekt. Her ser vi at slå ned krever tiltak i to år eller mer. De regner med RE = 0,9. De kraftige tiltakene vi har hatt har gitt oss RE = 0,7. For å unngå at smittetallene øker, må Re være < 1. Den beste måten å få til dette er nok den som er angitt ovenfor, med tiltak 2/3 av tiden. FHI har angitt ett år som varighet for pandemien ved brems. Denne varigheten er beregnet ut fra RE = 1,3. Men har vi god nok kapasitet i helsevesenet, noe som kan oppnås gjennom å isolere de som er i risikogruppen, kan denne varigheten reduseres drastisk, noe som er i ferd med å avtegne seg i erfaringene fra Sverige. Hvis vi greier å unngå å få smitte inn på sykehjem, kan vi få enda lavere dødstall enn det de har fått i Sverige.
En ting er alle enige om: at slå ned-strategien krever fullstendig stengte grenser i minst to år, mest sannsynlig tre, da et fullstendig vaksinasjonsprogram må gjennomføres før vi kan slippe inn noen vi ikke har kontroll på. Nordmenn vil kunne reise på ferie, men må påregne 14 dager i karantene etterpå. Og utlendinger som kunne tenke seg å feriere i Norge må først innkvarteres med portforbud i 14 dager. Det betyr at nordmenn stort sett vil feriere i Norge, og vi får ingen utlendinger på ferie her. Rent økonomisk er dette kanskje god butikk for landet. Vi har anslagsvis et underskudd på 30 milliarder kroner hvert år på turisme. Så lenge ESA godkjenner at Norge har særregler i forhold til grensepassering, kan vi jo fortsette med dette. Men vi må regne med at vi vil tvinges til å åpne opp, kanskje allerede etter ett år?
Helsedirektøren uttalte på NRK P2 26. april at den norske strategien er å først satse på en vaksine, så å bygge opp den nødvendig resterende immunitet ved at tiltak reduseres, kanskje med reduserte konsekvenser for de syke, hvis det i mellomtiden har blitt utviklet en medisin som gjør overlevelsen større. Til det siste har Forskningsrådet advart mot uforsiktig og ukontrollert bruk av slike medisiner, som potensielt kan ha negativ effekt. Uttesting må gjøres ved store, langvarige og godt organiserte dobbel blindtest-studier hvor halvparten får placebomedisin. Et slikt scenario vil måtte strekke seg over minst tre år, og konsekvensene vil ble kjempestore. Delvis blir det store økonomiske konsekvenser, delvis vil befolkningen lide under slike langvarige restriksjoner, spesielt de i risikogruppen, og ikke minst kan det vise seg at det i det lange løp blir flere som må lide ved sykdom og død, da de i risikogruppen vanskelig kan beskyttes i et så langt løp.
Jeg vil tro at det ikke er nok å stenge grensene for å sikre de utsatte i samfunnet mot å bli smittet. Disse bør nok være uhyre forsiktige med sin omgang med fremmede helt til et fullstendig vaksinasjonsprogram er gjennomført. En vaksine er jo heller ikke 100% effektiv. Influensavaksiner er vanligvis mellom 50% og 70% effektive. Det innebærer at man ikke kan være trygg før det er oppnådd en immunitet i befolkningen som er i samsvar med R0. Det har versert forskjellige verdier for R0, men i den senere tiden ser det ut for at verdier rundt 3 har fått øket interesse. Hvis R0 = 3, betyr det at 67% av befolkningen må bli immune på ett eller annet vis. Hvis vi ikke har noe særlig naturlig immunitet i befolkningen å basere oss på (gjennom smitte), må vi håpe på at en 70% effektiv vaksine kan hjelpe oss. Men da må 100% av befolkningen vaksineres før vi kan begynne å oppføre oss normalt. De relativt få som har klart å bli smittet og derigjennom har blitt immune kan da komme godt med i regnskapet, selv om det bare er anslagsvis 100 000, og kanskje 200 000 før vi evt. har fått undertrykt covid-19 i første omgang. Da vil vi greie oss med 94% vaksinasjon i.s.f. 100%. Mest sannsynlig er smittetallene høyere enn dette, ihvertfall innen vaksinen er tilgjengelig. FHI regner med (ifølge tabellen ovenfor) at 250 000 til 500 000 vil være smittet. Skulle vi være så heldige at antall immune blir så høyt som 500 000 før vaksinering startes, ville en 67% effektiv vaksine være tilstrekkelig med 100% vaksinasjon. Det kan være mye mer sannsynlig at en slik vaksine blir tilgjengelig enn en 70% effektiv vaksine. Men vi må være forberedt på at det ikke er mulig å lage en god vaksine i det hele tatt.
I sitt notat av 5. april, i et vedlegg om vaksineutvikling skriver FHI om mulighetene for å lage en vaksine under: Mulighet for forverring av sykdom etter vaksinasjon:
En bekymring ved utvikling av COVID-19 vaksiner er en mulig risiko for ‘immune enhancement’ – dvs at risikoen for å få alvorlig sykdom er større hos vaksinerte enn hos ikke-vaksinerte hvis man senere skulle bli utsatt for det samme viruset. Dette er kjent fra tidligere med andre virusvaksiner (bla for vaksiner mot dengue feber) og har vært vist i dyreforsøk med vaksinekandidater mot andre koronavirus som SARS og MERS. Det vil derfor være nødvendig å gjøre en grundig uttesting av nye koronavaksiner både i dyreforsøk og kliniske utprøvninger før man gir vaksine mot COVID-19 til større befolkningsgrupper og ikke minst til risikogrupper. Risiko for forverring av sykdom hos mennesker vil være kritisk å få dokumentert før vaksinekandidater kan utprøves i større/stor-skala kliniske studier. Mer kunnskap er nødvendig for å avgjøre om risiko for forverret sykdom etter vaksinering foreligger. Dette kan eventuelt begrense valg av vaksinetyper/plattformer og dermed øke kompleksiteten på de kliniske studiene.
Dette er altså en høyst realistisk bekymring, og det å satse på en vaksine som løsning er veldig usikkert. Hvis det viser seg at en vaksine ikke lar seg oppdrive, må Norge om to år gå igjennom det som alle de andre landene (kanskje med unntak av Kina og Sør-Korea) nå gjennomgår.
I sitt notat av 5. april, i et vedlegg om vaksineutvikling skriver FHI om mulighetene for å lage en vaksine under: Mulighet for forverring av sykdom etter vaksinasjon:
En bekymring ved utvikling av COVID-19 vaksiner er en mulig risiko for ‘immune enhancement’ – dvs at risikoen for å få alvorlig sykdom er større hos vaksinerte enn hos ikke-vaksinerte hvis man senere skulle bli utsatt for det samme viruset. Dette er kjent fra tidligere med andre virusvaksiner (bla for vaksiner mot dengue feber) og har vært vist i dyreforsøk med vaksinekandidater mot andre koronavirus som SARS og MERS. Det vil derfor være nødvendig å gjøre en grundig uttesting av nye koronavaksiner både i dyreforsøk og kliniske utprøvninger før man gir vaksine mot COVID-19 til større befolkningsgrupper og ikke minst til risikogrupper. Risiko for forverring av sykdom hos mennesker vil være kritisk å få dokumentert før vaksinekandidater kan utprøves i større/stor-skala kliniske studier. Mer kunnskap er nødvendig for å avgjøre om risiko for forverret sykdom etter vaksinering foreligger. Dette kan eventuelt begrense valg av vaksinetyper/plattformer og dermed øke kompleksiteten på de kliniske studiene.
Dette er altså en høyst realistisk bekymring, og det å satse på en vaksine som løsning er veldig usikkert. Hvis det viser seg at en vaksine ikke lar seg oppdrive, må Norge om to år gå igjennom det som alle de andre landene (kanskje med unntak av Kina og Sør-Korea) nå gjennomgår.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)